Saksøker Telenor for 45 mill.

Selskapet Teletopia saksøker Telenor for 45 millioner kroner for blant annet å ha nektet levering av samband som kobler Teletopia AS til Telenors nett. - Men kravet kan bli enda større, sier daglig leder Robert Hercz i Teletopia til digi.no.

Det er advokatfirmaet Steenstrup ANS ved advokat Morten Steenstrup som har forfattet stevningen. Teletopia saksøker Telenor for å ha nektet å levere samband som kobler Teletopia AS til Telenors nett, og nektelse av å videreformidle anrop til en rekke nummer innen Teletopias telefonnummerserier til operatørens produksjonsutstyr.

Teletopia har gjentatte ganger de siste to årene fått medhold hos tilsynsmyndigheter og på departementsnivå i ulike tvistesaker med Telenor. Faktisk har myndighetene fattet hele 11 vedtak som sier at Telenor ikke følger loven.

Blant annet har myndighetene gitt Teletopia medhold i spørsmål knyttet til Telenors prisfastsettelser på verdiøkende tjenester, urettmessige krav om fakturagebyr i millionklassen, brudd på krav som er fastsatt om kostnadsorientering og likebehandling i telekommunikasjonsloven, samt avvisning av tidligere inngåtte leveringsforpliktelser av infrastruktur til Teletopia (se relaterte artikler oppe til høyre på denne siden).

Hver gang det har kommet til rettsaker mellom de to operatørene, noe som har skjedd fire ganger, har imidlertid Telenor trukket det lengste strået.

- De gangene vi har stevnet Telenor for namsretten har de vært dyktige i retten, samtidig som vi nok ikke har gjort hjemmeleksa vår godt nok på det formaljuridiske i forhold til de øyeblikkskriterier namsretten legger til grunn i slike saker, sier Robert Hercz til digi.no.

Men Hercz har på langt nær gitt opp. Nå går Teletopia igjen til søksmål mot statseide Telenor for å få en rettslig avklaring på flere av spørsmålene som de siste par årene har gått frem og tilbake mellom tilsynsmyndigheter, departement og operatører.

Blant annet ber Teletopia retten slå fast at Telenor er forpliktet til å gi Teletopia kostnadsfri installasjon av 40 stk 2Mbit/s samband, slik Planleggings- og samordningsdepartementet vedtok i oktober i år.

- For Teletopia AS er det nødvendig å få tilgang til 40 stk. 2Mbit/s tilknytning nå. Dersom ikke Teletopia AS får slike samband er det fare for at Teletopia AS lider et vesentlig økonomisk tap, skriver advokat Steenstrup i stevningen.

Telenor planlegger imidlertid å fase ut 2Mbit/s-tilknytningen det her er snakk om. Teletopia frykter at dersom selskapet ikke får 2Mbit/s-tilknytning nå, vil det være en stor risiko for at tjenesten ikke lenger finnes i Telenors nett når rettskraftig dom foreligger i hovedsaken.

Telenor ønsker i stedet å tilby Teletopia ISDN-tilknytning, men det er en løsning med lavere funksjonalitet enn den signaleringsprotokollen som Teletopia AS hele tiden har krevet, nemlig SS7-ISUP (System 7).

- Protokollen Teletopia benytter kuttes nå ut blant annet fordi nettsikkerheten etter vår oppfatning ikke er god nok, sier Telenors advokat, Arne Moland, til digi.no.

Moland mottok stevningen fredag og hadde ennå ikke fått satt seg skikkelig inn i saken da digi.no snakket med ham fredag kveld.

- Det er en svært omfattende stevning som vi trenger noe tid på å gå grundigere i gjennom, men det jeg har lest så langt gjør at jeg tar søksmålet med stor ro, sier Moland, som tror det fort kan gå halvannet år før saken kommer opp i retten.

Et viktig poeng i saken er også hva Telenor egentlig kan fakturere av tjenester som trengs for å produsere såkalte verdiøkende tjenester (VØT), noe som er grunnmuren i hele Teletopias virksomhet.

Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) slo i oktober fast at for leverandører av verdiøkende telefontjenester er det ikke bare den fysiske tilknytning til det offentlige telenettet som er avgjørende, men like mye det øvrige grunnlaget for fakturering og produksjon som er nødvendig for å lage slike tjenester. Hver for seg er ikke de enkelte elementene tilstrekkelig til å kunne tilby verdiøkte telefontjenester, og hele den nødvendige pakken av tjenesteelementer må oppfattes som en helhet, mener PSD.

Teletopia mener at Telenors tilsvarende tjenesteproduserende enhet, Telenor Nett AS, ikke pålegges de samme utgiftene som Telenor AS ønsker å pålegge Teletopia AS. Saksøkeren ber derfor om å få framlagt revisorbekreftede tall som viser at det er en nettooverføring av penger fra den tjenesteproduserende enheten i Telenor Nett AS til enheten for konsesjonsbelagte telefonitjenester i Telenor Nett AS, som tilsvarer de utgifter som Telenor AS nå vil pålegge Teletopia AS.

Tjenestene det er snakk om omfatter bl.a. 800-Gratis Grønt Nummer, 810-NærtakstNummer, 811/812/813-PersonSvar, 815-Fjerntakstnummer, 815-Telestemming, 820-Telefonfakturerte tjenester, 820-GiverNummer, 820-Skurtakst, 829-Telestemming, 829-Telefonfakturerte tjenester og 880-Alfanummer.

- Vi ber om å få erstattet det overskuddet vi mener vi ville ha hatt dersom vi ikke hadde tapt to års markedsoppbygging, pluss fremtidige tap forsinkelsene medfører, sier daglig leder i Teletopia, Robert Hercz, til digi.no.

Telenor har tidligere anslått Teletopias sannsynlige markedsandel til 11 prosent. Det er denne beregningen Teletopia har lagt til grunn for erstatningskravet på inntil 45 millioner kroner. Saksøkeren har imidlertid tatt høyde for at erstatningsbeløpet kan bli endret.

- Én ting er at det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye Teletopia har tapt, noe annet er det hvilke reelle muligheter vi har til å ta tilbake de markedsandelene som Telenor har tatt fordi vi har vært forhindret i å konkurrere på like vilkår, sier Robert Hercz til digi.no.

På spørsmål om Telenor vil etterkomme Teletopias krav om å legge fram alle resultater for hver enkelt verdiøkende tjeneste i Telenors tjenesteproduserende og tjenesteleverende enheter for perioden 1995 til 1997, svarer Moland at dette er noe Telenor "vil vurdere".

- Telenor Nett AS legger jo hvert år fram et resultatregnskap som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, sier Moland, som imidlertid må innrømme at Teletopias forespørsel er mer omfattende og detaljert enn det som går fram i et ordinært resultatregnskap.

Til toppen