Samme journalistikk - ny teknologi

Norsk Journalistlag fikk i sitt 50. år slått fast at journalister også har økonomisk krav på videreutnyttelse av åndsverk i elektroniske medier. Dette er foreløpig siste kapittel i boken om journalistlagets historie, skrevet av Rune Ottosen.

"Ny teknologisk revolusjon vil ha vidtrekkende betydning for journalistikken fram mot årtusenskiftet. Dette stiller helt nye krav til den jounalistiske beslutningsprosessen og vil få store konsekvenser for alle sider ved yrkesutøveren. Internett og andre datanettverk har gitt elektroniske distribusjonsmuligheter for aviser og etermedier. Nye problemstillinger tvinger seg fram, om alt fra opphavsrettslige spørsmål til etiske vurderinger."

Dette skriver amanuensis Rune Ottosen om journalistenes digitale fremtid i boken "Fra fjærpenn til Internett - Journalister i organisasjon og samfunn".

Boken markerer Norsk journalistlag sitt 50 års jubileum, og kommer noen måneder forsinket i forhold til jubileumsfeiringen i april.

Det foreløpig siste kapitlet i journalistlagets historie er paragraf 46, som klart avgrenser arbeidsgivernes økonomiske rettigheter i videreutnyttelse av stoffet utenom den ordinære avis- og etermedieutgave.

I boken følger vi historien til Norsk Journalistlag fra de spede forsøk på å etablere et nasjonalt journalistforbund på slutten av forrige århundre. Det var etter krigen, i 1946, at Norsk Journalistlag ble etablert som fagforening. Nytt materiale publiseres om pressesensuren under første verdenskrig, og nye perspektiver gis om pressens vilkår under annen verdenskrig og det etterfølgende rettsoppgjøret.

Det har vært stor interesse for kapitlene som handler om journalistenes rolle i etterkrigstiden, spesielt i lys av Lund-kommisjonens rapport som kom i vår. Her skriver Ottosen om koblinger mellom politisk liv og journalistikk som var mer tette enn skulle ønske i dag.

Bokens siste kapittel handler i store trekk om fremtidens medieverden sett i lys av ny teknologi.

- Vi har slått fast prinsippet om rettighetene til videreutnyttelse til stoff, så nå er det opp til de lokale klubbene å jobbe videre med å få økonomiske uttellinger lokale avtaler etterhvert som avisene legger seg på internett, sier nestleder i NJ, Asbjørn Jaklin.

Han forteller at NJs avtale vakte oppsikt også utenfor landets grenser. Den nye paragraf 46 ble derfor oversatt til engelsk og lagt ut på NJ sine web-sider.

- Innenfor dette området har vi et mye bedre utgangspunkt enn mange andre forbund for journalister. Et eksempel er det britiske journalistforbundet som ikke kan forhandle for egne medlemmer, men bare for frilansere, sier Jaklin.

Åndsverksloven som ble revidert sommeren 1995 bekreftet to grunnleggende rettigheter. Den ene var de ideelle rettighetene som verner mot at et åndsverk behandles på en måte som er krenkende overfor opphavsmanen. Den andre var de økonomiske rettighetene, som omfatter opphavsmannens muligheter til å utnytte sitt verk økonomisk.

NJ har ikke vært i tvil om at opphavsretten er den samme selv om det produseres journalistisk materiale for publisering i andre medier enn de tradisjonelt papirbaserte avisene og bladene. Den elektroniske journalistikken byr på en rekke utfordringer for dagens journalister. Da det ble sendt ut streikevarsel for alle NJ- journalister i NAL-aviser i juni 1996 etter at NJ hadde brutt forhandlingene med Norske Avisers Landsforbund (NAL) var det Internett det dreide seg om.

NJ framla et krav om vederlag for Internett-publisering, et krav som NAL avviste. Etter en ny runde hos riksmeglingsmannen i juni, ble de to organisasjonene enige om en ny avtale der NJ-medlemmer i NAL-aviser skal få et symbolsk årlig vederlag på 1000 kroner for utlegging av redaksjonelt stoff på Internett.

"For NJ var det en seier for det prinsipielle spørsmålet om opphavsrett for elektronisk viderebruk av artikler som er produsert i tjenesten", skriver Ottosen om dette kapitlet i norsk pressehistorie.

Til toppen