Samspill i det blå mellom IPv6 og IPv4

Innen tre år vil Internett være delt mellom IPv6 og IPv4. IETF har ikke løst samspillet mellom de to.

Internet Engineering Task Force (IETF) er det internasjonale organet som skal sørge for at Internett fungerer til enhver tid.

Blant oppgavene IETF angriper i disse dager, er å sørge for at adresseringssystemet virker under den nødvendige overgangen fra dagens IPv4 til morgendagens IPv6. IPv4 er et 32 biters adresseringssystem, og tilbyr følgelig i overkant av 4 milliarder adresser. IPv6, som har vært klart i over ti år, bruker 128 biter på hver adresse, og tilbyr følgelig over 3,4 e+38 adresser.

I en serie artikler – og video – de siste månedene har digi.no poengtert hvor nødvendig det er å sørge for en smertefri overgang fra IPv4 til IPv6: Etter dagens prognoser, vil det en gang mellom november 2010 og november 2011 ikke være flere IPv4-adresser igjen (se IPv4 Exhaustion Counter).

Overgangen fra IPv4 til IPv6 vil nødvendigvis måtte skje gradvis, og i en overgangsperiode må man ha ordninger som effektivt oversetter mellom de to adresseringssystemene.

Per i dag, finnes ikke en slik ordning.

For flere år siden, mens det fortsatt var en overflod av IPv4-adresser, etablerte IETF en standard måte å gjøre det på, døpt SIIT («stateless IP and ICMP translation») og implementert gjennom NAT-PT («network address translation – protocol translation»).

Denne løsningen tilordner én unik IPv6-adresse til hver IPv4-adresse, og prøver å gjøre det samme i motsatt retning. Teoretisk er det et uoverkommelig problem: Siden det er så mange flere IPv6-adresser enn IPv4-adresser, er det umulig å lage en effektiv én-til-én-tilordning. I praksis går det til en viss grad så lenge tallet på faktisk brukte IPv6-adresser er beskjedent, men jo mer man bruker IPv6, desto vanskeligere er det for NAT-PT. Det har videre vist seg at grunnleggende tjenester som tale over IP, P2P og FTP hadde problemer med NAT-PT.

Per i dag er det, som kjent, nesten ingen som bruker IPv6, og ikke en gang store tilbydere ser ut til å ha planlagt en overgang. Mangel på planlegging og mangelen på løsninger for samspillet i en nødvendig overgangsperiode legger et grunnlag for mulig kaos om to til tre år når ren adressemangel vil tvinge mange til å legge om til IPv6.

IETF har nå vraket SIIT og NAT-PT som generelle løsninger for samspill mellom de to adresseringssystemene, og diskuterer flere alternativer.

Noen av disse dreier seg om mer avanserte måter å sørge for adresseoversettelser de første årene med mer utstrakt bruk av IPv6, mens andre handler om ulike tunnel-teknikker.

Disse utkastene til mulige løsninger er presentert på wikien IPv4 - IPv6 Co-Existence Interim. Det understrekes at de ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

IETF gjennomførte et interimmøte i Montreal i forrige uke der disse forslagene ble diskutert. En mer formell og grundigere gjennomgang vil gjøres på en IETF-samling i november.

    Les også:

Til toppen