Sannhetens time for Høyre og DLD

Den lange, interne høringen om EUs direktiv om datalagring går mot slutten.

Oslo (NTB-Per Christensen): Datalagringsdirektivet truer igjen med å skape politisk uro i Høyre. En lang, intern høringsperiode går mot slutten, og det er lite som tyder på at ja-flertallet ryker. Men det stilles mange krav til Ap om tilpasning.

Saken er en overligger fra landsmøtet i mai, og har slumret seg gjennom sommeren og en ny behandling i fylkeslagene. Nå skal fylkene innen fredag 27. august sende svar på en del nøkkelspørsmål til Høyres hovedorganisasjon, som så legger saken fram på et sentralstyremøte 3. september i Tønsberg.

Ikke alle lokallag skal stemme over direktivet. Flere velger å stå på årsmøtevedtaket fra i våres. Rogaland Høyre skal bare styrebehandle det og lander trolig på et knapt ja-flertall, mens Hordaland har sagt knapt nei.

Akershus bestemmer seg tirsdag kveld og lander trolig på et betinget ja.

Nestleder Jan Tore Sanner sier det stadig er usikkerhet om partiets endelige standpunkt.

– Mange er i tvil. EUs varslede gjennomgang gjør ikke uklarheten mindre. Men jeg har inntrykk av det er litt senkede skuldre i Høyre i denne saken, sier Sanner til NTB.

Ikke oversikt
Generalsekretær Lars Arne Ryssdal har ikke oversikt over hva fylkeslagene vil sende inn.

– Bildet fra landsmøtet var jo at noen sa tvert nei, men andre sa betinget ja og ønsket at den interne prosessen skulle fortsette. Nå skal vi samle svarene og legger fram materialet for sentralstyret, sier Ryssdal.

Oslo Høyre er en nei-bastion, og fylkesleder Michael Tetzschner har ikke endret oppfatning. Han mener stadig at EUs datalagringsdirektiv griper inn i folks privatliv på en uakseptabel måte og at Høyre må være villig til å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

– Vi står på årsmøtevedtaket. Substansen i saken er den samme, og vår grunnholdning ligger fast, sier Tetzschner.

Det politiske bildet i Norge er slik at Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte i Stortinget for å få flertall for at direktivet skal bli en del av norsk lov. Samtlige andre partier, enten i eller utenfor regjering, mener at de negative følgene for personvernet ikke oppveies av fordelene som politi- og påtalemyndighet trekker fram som avgjørende i kampen mot grov kriminalitet.

Dilemma
Høyre dras mellom individets rett til å slippe kontroll og overvåking på stadig flere områder, og forpliktelsene som ligger i det å være Norges fremste ja-parti. Kvalene er store for å medvirke til Norges første EØS-nei og de følger av politisk og økonomisk art som kan følge av den beslutningen.

Tetzschner toner ned konsekvensene. Han tror dessuten det kan gå vinter og vår før Høyre bestemmer seg.

– For det første har EU vedtatt å gå gjennom direktivet. Denne revisjonen vil få betydning for det Norge skal ta stilling til. Dessuten har regjeringen gjort det klart at det ikke kommer noe forslag til Stortinget før EU har gjort unna sin revurdering. Dette en prosess med mange etapper, sier Oslo-politikeren.

Han mener det ikke er usannsynlig at direktivet dukker opp igjen som sak på Høyres landsmøte våren 2011.

Stortings- og partikollega fra Oslo-benken, Per-Kristian Foss, har tidligere gjort det klart at han vil stemme ja, dersom regjeringen bruker de muligheter direktivet gir for en nasjonal tilpasning som svekker personvernet minst mulig. (©NTB)

Til toppen