Sarajevos nye vindu

Lørdag kveld. Kaféen ligger i en mørk sidegate nær sentrum av Sarajevo. Et lite skilt over døren og køen utenfor er alt som forteller at vi er på rett sted - Internet Café, Sarajevo

Studenter fra Sarajevo, unge europeiske diplomater, italienske politimenn og amerikanske soldater på helgeperm trenger seg sammen rundt de små bordene innenfor.

En pentiummaskin står på et lite bord i hjornet av lokalet. Det er kafeens hjerte. Den unge bosnieren Ahmedin 23 sitter ved tastaturet. Rundt henger jevngamle kamerater over skuldrene på hverandre for å se bedre.

Ahmedin søker på Alta Vista. Han finner kampen mellom Tyson og Holyfield.

- Tyson er ingen god bokser lenger. Han har blitt for gammel, mener Ahmedin.

Kameraten Edin er ikke enig med ham.

- Hva mener du med at Tyson er for gammel. Holyfield er minst like gammel som han. Han var bare bedre enn Tyson, det er alt, sier han.

En liten krangel om hvor gammel Holyfield er oppstår mellom vennene. Nytt søk på Alta Vista, så har de svaret. Holyfield er 34, Tyson 30. De sveiper videre fra side til side for å lese alt om kampen. Detaljerte beskrivelser av hver enkelt runde. Tyson tapte i ellevte.

De har allerede sett kampen på fjernsynet. Likevel kommer de hit for å lese mer på internett. Etter fire års isolasjon bruker de nettet som en forlengelse av fjernsynsboksen. Hvorfor?

- I fire år har vi vært avskåret fra verden. Vi har ikke visst hva som skjedde i vesten. Kanskje det er små ting, men gjennom fjernsyn, radio og internett kan vi følge med på hva som skjer i resten av verden og kanskje føle oss som en del av den igjen, sier Edin.

Men ville det ikke vært mer interessant med e-post?

En oppgitt grimase går over Ahmedins ansikt. De andre kameratene rundt ham ler.

- Hvem skulle vi skrive til? Vi vet ikke engang hvor våre venner er, de kan være over hele verden etter denne krigen. Så hvordan skulle vi kunne sende dem e-post?, spør Ahmedin forklarende.

Edin ser alvorlig på maskinen foran seg. Så sier han

- Det er en fetter av meg. Han bor i Stockholm nå. Hvis jeg visste hvordan jeg skulle bruke programmet, ville jeg sikkert gjøre det. Men internett er veldig nytt her, så jeg kan ikke bruke e-postprogrammet enda. Dessuten vet jeg ikke om min fetter har e-post. Jeg har ikke hørt fra ham de siste tre månedene. Telefon er for dyrt til Stockholm.

Til toppen