Satellitter overtar for "gnisten"

Dagen i dag er historisk innenfor skipsfarten - det er første dag uten den tradisjonelle "gnisten". Samuel Morses prikker og streker er overtatt av satellittenes digitale nuller og etter.

31. januar var den siste dagen internasjonale telekonvensjoner satte krav om at betjeningen av telekommunikasjonsutstyret på skip over en viss størrelse skal ha morsekompetanse. Dermed er den første telekommunikasjonsmetode som fikk global utbredelse historie, etter å ha vært skipsfartens livline i 155 år.

Dagen var også den siste med lyttevakt på 500 kHz ved norske kystradiostasjoner - med ett unntak: I 1995 ble det inngått en bilateral avtale mellom Norge og Russland (undertegnet fra norsk side av utenriksminister Godal), hvor lyttevakt på telegrafi (morse SOS) skal fortsette i Barentshavet. På norsk side gjøres dette inntil videre ved Vardø Radio og på russisk side av Radio Murmansk.

Amerikaneren Samuel Finley Breese Morse oppfant kommunikasjonsformen han også gav sitt navn. Han konstruerte den første brukelige elektriske telegraf og det tilhørende signalsystemet av prikker og streker. Oppfinnelsen kom samtidig med en rekke andre nyvinninger som økte behovet for kommunikasjon.

Morse hadde sin første prototyp av et morseapparat klar i 1835, men den var ikke egnet til praktisk anvendelse. Blant annet skal bare ankeret i elektromagneten ha veid nærmere 100 kilo. Da kom han i kontakt med Alfred Vail, sønn av en velstående jernverkseier som skjøt penger inn i prosjektet. I 1838 sto et praktisk brukbart anlegg klart med en telegrafnøkkel omtrent som vi kjenner den i dag. Mottakerapparatet var anrettet slik at en nål som risset i en forbipasserende papirremse hadde korte og lange utslag fra en "grunnlinje", altså undulator eller slangeskrift. Denne metoden, senere kalt relieffskriver var fremdeles vanlig da telegrafutbyggingen i Norge begynte i 1855.

24. mai 1844 - seks år etter at oppfinnelsen var klar - kunne omsider første telegram sendes. Morse sendte en melding fra Washington som Vail mottok sendte tilbake fra Baltimore, og det gikk knirkefritt. Men det var først senere på året at folk fikk øynene opp for telegrafens muligheter. Da hadde demokratene nominasjonsmøte i Baltimore. Her forelå forslag på en kandidat til visepresident-embetet, men kandidaten befant seg i Washington. Vail telegraferte forslaget til Morse, som la det fram for kandidaten. Han var ikke interessert i å bli nominert, noe Morse telegraferte tilbake til Vail som etter få timer kunne underrette nominasjonsmøtet. Dermed var telegrafens suksess sikret.

Generalpostmesteren - posten var statlig selv i USA - frarådet staten å involvere seg i utbygging av telegrafen. Han anså den som temmelig unødvendig og ga uttrykk for at det var lite sannsynlig at kostnadene ville kunne tas inn igjen på trafikkinntektene. Dermed kunne Morse opprette "The Magnetic Telegraph Company" som overtok hans patenter og i løpet av kort tid ga store inntekter.

Nå ble han saksøkt av flere, for å ha stjålet deres idéer. Av samtidige og lenge etter ble han beskyldt for ikke å hatt noen egne, originale tanker, men bare brukt andres. Men ingen kunne ta fra Morse at det var han som hadde satt sammen de andres oppfinnelser til et nytt produkt. Saken gikk helt til Høyesterett og varte helt til 1854, og han vant alle.

Da Morse døde i 1872 var han en meget rik mann som donerte store pengegaver til mange formål.

Samuel Morse var verken den første eller eneste som prøvde seg på å lage en brukbar elektrisk telegraf. Når det ble hans system som vant fram, må det først og fremst skyldes det tekniske utstyrets enkelhet og at en kunne klare seg med én enkelt tråd for overføring av signalene.

I 1851 modifiserte en gruppe fra europeisk land morsealfabetet. De standardiserte med prikken som grunnelement = en enhet, innførte en streklengde = tre enheter og avstand mellom elementer i tegnene = en enhet. Dette fikk senere navnet det Internasjonal Morsealfabet og ble etter hvert forvaltet av den internasjonale telekomunionen, ITU.

Omkring 1965 begynte en forsøk med radioteleks, det vil si fjernskriving på radiosamband med automatisk feilkorrigering og i 1971 ble radioteleks egen tjeneste som ganske snart ble automatisert. Fra 1980 kunne en også kjøre telefaks over radiotelefonsamband og samme året kom også satellittkommunikasjon med skip - Inmarsat.

Den opprinnelige og mer omfattende saken finnes hos Norsk Telemuseum, se lenke til "Morsens endelikt" oppe til høyre eller under.

Til toppen