Sats på satellitt for norsk bredbåndsnett!

Adm. dir. Bjørn Ove Skjeie i Nera mener satellitt vil kunne tilby befolkningen både digital-TV og bredbånds Internett om halvannet år - til en tiendedel av de 50 milliardene andre prognoser har kommet fram til.

I fjor vår ble infrastrukturen til henholdsvis digitalt fjernsyn og bredbånds Internett fortsatt sett på som to helt forskjellige prosjekter. Men fra sommeren 1999 demret det også for norske politikere at digital-TV - med returkanal - og bredbånds Internett er tjenester som kan bæres av den samme infrastrukturen.

Demringen ble utløst av to utspill med hvert sitt ensidige utgangspunkt. I juni oversendte Kulturdepartementet sin Stortingsmelding 46 (1998-1999) om digitalt fjernsyn. I august tenkte kommunalminister Odd Roger Enoksen høyt om fiberbasert bredbåndsnett for hele landet.

Stortingsmeldingen om digital-TV forholdt seg bare til denne ene tjenesten. Den gjenspeilte at både NRK og Norkring hadde tatt klare standpunkter for et eget landsomfattende bakkebasert nettverk som eneste medium for tjenesten. Ifølge meldingen ville kapasiteten i nettet være så begrenset at spesielle tiltak måtte gjennomføres for å sikre sendingene fra NRK.

Mens meldingen var under behandling i Stortingets familie-, kultur og administrasjonskomite skiftet NRK standpunkt. Kringkastingssjef Einar Førde hadde plutselig forstått at digitalt fjernsyn og bredbåndsnett er to sider av samme sak, og at det kunne bli betraktelig enklere å ordne finansieringen av infrastrukturen for digitalt fjernsyn dersom man koplet til flere tjenester og ikke bandt seg for tidlig til en bestemt teknologi. NRK ba følgelig komiteen om at muligheten for et bredbåndsnett måtte utredes før man tok endelig standpunkt til å bygge ut et jordbundet digital nett spesielt tiltenkt digital-TV. Komiteen ble også informert om at NRK ikke lenger støttet bakkenett for digital-TV som sitt hovedalternativ.

I august kom kommunalministerens utspill om bredbåndsnett. Ønsket om bredbånd vekket selvsagt ingen motstand, det gjorde derimot Enoksens henfallenhet til fiberoptikk. I september innkalte Enoksen og næringsminister Lars Sponheim til uformelle drøftinger med ulike aktører. Tilbakemeldingen var at konvergens er en realitet, at flere teknologier bør betraktes som aktuelle, og at epoken med tjenestespesifikke teknologier er over.

På den internasjonale telekomsamlingen Telecom 99 i Genève i oktober presenterte Nera en skisse som antydet at bredbåndsnett og digitalt fjernsyn for alle innbyggere i Norge kunne løses gjennom en samlet investering på rundt fem milliarder kroner ved at man satset på satellitter for å fordele tjenestene til brukerne.

I november kom en utredning fra NHO og IKT Norge, der prislappen på et bredbåndsnett ble anslått til 50 milliarder kroner.

I desember leverte Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen sin innstilling til Stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn. 16. desember endte stortingsdebatten med et vedtak om å føre meldingen til protokollen. Saken ble med andre ord sendt tilbake til regjeringen. I komiteens innstilling heter det blant annet: "Komiteen ber departementet vurdere anslagene for hvor stor andel av befolkningen som kan nås av kabel eller satellitt på nytt." Tilrådingen fra komiteen lyder slik: "Komiteen stiller seg positive til innføring av et riksdekkende digitalt fjernsyn i Norge. Komiteen ber departementet arbeide videre med valg av sendeplattform i samarbeid med de ulike aktørene i markedet. Komiteen vil understreke at en avklaring av satsing på fibernett eller eventuelle andre tekniske løsninger må vektlegges i det videre arbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av at regjeringen koordinerer sitt arbeid på dette området. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder utvikling av et riksdekkende digitalt fjernsyn i Norge."

- Det er nå satt ned en interdepartemental gruppe som vurderer saken videre, forklarer Skjeie. - Her har Samferdselsdepartementet lederrollen.

Skjeie mener at satellittoverføring er stadig mer aktuelt, og holder fast ved prislappen på rundt fem milliarder kroner.

- Om det blir fem eller sju milliarder spiller ingen rolle. Det som er poenget, er at vi ikke snakker om femti eller hundre milliarder.

Skjeie understreker at satellitt ikke må betraktes som eneste teknologi i et felles nett for digitalt fjernsyn og bredbånds Internett.

- Poenget er at bruker du satellitt for den ene tjenesten, får du den andre med på kjøpet. Kommer det et politisk vedtak i år på digital-TV til alle og satsing på satellitt, vil vi i løpet av neste år kunne ha en løsning med 40 Mbps til bruker, og 2 Mbps på returkanalen. I forhold til modem og ISDN er en returkanal på 2 Mbps en voldsom forbedring.

Skjeie erkjenner at terrenget skygger for satellitter flere steder i landet og at det der fordres spesielle tiltak.

- Det endrer ikke hovedsaken, at med satellitt kan begge tjenestene gjøres umiddelbart tilgjengelig for nærmest hele landet. Derfor er det her man må starte. Ingen annen løsning gir samme multimediatilbud samtidig til både Oslo og Bodø.

Grunnlaget er allerede lagt for å løse utfordringene knyttet til terminalutstyret hos brukeren.

- I vår blir det godkjent en internasjonal standard for returkanalen innen digitalt fjernsyn. Om tolv til atten måneder vil vi kunne tilby bokser til brukere, med en kabel til tv-en og en til PC-en. Prisen er et spørsmål om volum. Vi har det som trengs for å produsere i stort volum, og vi tror prisen kan falle ned til rundt 5.000 kroner.

Skjeies synspunkter er ikke enestående i det internasjonale satellittmiljøet. Sjefen i TelAstra, Roger Rusch, har lagt fram beregninger som tyder på at terskelen for å tilby bredbånds Internett via satellitt til 40 dollar i måneden - nivået til et kabelmodemabonnent i dag - er 200.000 brukere per satellitt. Etter hvert som kapasiteten til satellittene øker, vil operatørene kunne øke sin egen fortjeneste samtidig som de får flere brukere, selv om de senker prisen. Til sammenlikning koster DSL tre ganger så mye for en tilknytning i 1,5 Mbps.

- Nok en grunn til å satse på satellitt, er hensynet til norsk industri, sier Skjeie til slutt.

- Den norske "satkom"-industrien (satellittkommunikasjon) står på terskelen til å etablere seg som internasjonalt kraftsentrum. Å velge en satellitt-basert løsning i Norge betyr å stille ut norsk teknologi. I stedet for å velge suboptimalt for Norge, kan vi velge optimalt for oss selv og samtidig vise løsninger for et globalt marked.

Les mer om debatten om bredbånd til alle:


50 milliarder for bredbånd til alle
IT-bransjen lanserer plan mot Enoksen
Enorm nettkapasitet i Norge - men det meste står ubrukt
Bransjen vender tommelen ned for kommunalministerens fibernett

Til toppen