Den trådløse bredbåndsteknologien Wimax befinner seg i den delen av analyseselskapet Gartners «hype kurve» som betegnes som «desillusjonens dal». Det vil si at det er praktisk talt ingen medieoppmerksomhet rundt den, samtidig som den er i ferd med å bevise sin faktiske hensiktsmessighet. I den grad det er oppmerksomhet rundt Wimax i Norge i dag, skyldes det at stadig flere som er avhengig av mobiloperatørene velger LTE framfor Wimax når det er snakk om 4G mobil. For eksempel har Nokia nettopp betegnet mobil Wimax som «den nye Betamax», og trukket seg ut av Wimax Forum.
Wimax er imidlertid mer enn 4G mobil. Teknologien er spesielt anvendbar for å levere trådløst bredbånd i områder der det ikke er hensiktsmessig eller regningssvarende å satse på for eksempel ADSL for å gi husstander tilgang til Ethernet.
I Norge pågår utbyggingen av denne typen Wimax i forholdsvis stor skala. Telenor, Direct Connect og Nextnet er blant selskapene som tilbyr «bredbånd via radio». For brukeren innebærer dette at man skrur fast en antenne i husveggen, der signalet er sterkest, og der det er fri sikt til en basestasjon. Fra antennen føres signalet til et modem inne i huset. Modemet har Ethernet-utganger, og i noen tilfeller også innebygget aksesspunkt for trådløst lokalnett.
Den såkalte «mobile Wimax», der signalene fanges opp direkte av pc-er eller mobiltelefoner, gjerne i fart, er foreløpig ikke aktuell i Norge. Etter det digi.no erfarer, heller også Telenor, i likhet med de fleste internasjonale teleoperatørene, til LTE som teknologi for å realisere 4G mobil, samtidig om de altså bygger ut Wimax med et helt annet formål for øyet.
Telenor har ferdigstilte Wimax-basestasjoner i 27 kommuner, og vil i løpet av første halvår kunne levere bredbånd over Wimax i ytterligere 26 kommuner, typisk i fylker som Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Direct Connect bygger ut i 92 kommuner, fordelt på hele 14 fylker, hvorav Finnmark, Troms og Nordland. Nextnet satser på hytte- og bygdestrøk i Hedmark, Oppland, Rogaland, Vest-Agder og Østfold.
Det siktes mot grisgrendte strøk, eller mot å dekke «hvite hull» i bykommuner som Haugesund og Kongsberg, der typografi eller andre forhold gjør det uhensiktsmessig å bygge ut kabler. I Oslo tilbyr Direct Connect Wimax fra en basestasjon på Brannfjell. Den dekker «hele østsiden av Bygdøy og alle øyene på innsiden av Nesoddtangen», samt «alle hus og hytter på østsiden av Nesodden fra Nesoddtangen ned mot Bunnefjorden».
Prisene varierer, fra 199 kroner per måned for 1100/256 kilobit per sekund (ned/opp) til 559 kroner per måned for 4000/1000 kb/s eller 999 kroner per måned for 3000/1500 kb/s. Man advares at dette er makshastigheter, og at den reelle ytelsen kan variere med tid og sted. Telenor insisterer på at de må måle signalstyrken hos den potensielle kunden før det er aktuelt å montere en antenne. Nextnet derimot, som jevnt over er rimeligere enn Telenor, tilbyr gjør-det-selv-løsninger.
– Der vi har etablert tilbud for bredbånd over Wimax, er det i samsvar med kontrakter med kommunene, forteller Per Arild Meling i Telenor til digi.no. – Kommunene søker midler fra Staten for å bygge ut bredbånd, og vi legger Wimax inn som et alternativ i anbudene.
Meling sier han kan anslå til «noen tusen» det antall husstander som Telenor leverer Wimax-basert bredbånd til.
Les også:
- [04.04.2011] Utvidet standard skal få mer fart på WiMAX
- [11.09.2008] «Alle» fattige land skal få satellitt-bredbånd
- [09.06.2008] Nøkkelaktører gjør Wimax-patenter rimelige
- [03.06.2008] Wimax fra Intel kommer først til høsten
