Sau ga telefonstorm i VG-huset

En sau og et firesifret nummer skapte stor forvirring blant brukerne til VG.no. Sentralbordet visste ikke hvem som eide nettannonsen, til slutt måtte salgssjefen røpe hvem det var.

Du har selv sett nummeret i mediene de siste dagene: "1881" har dominert annonsebildet på TV, i aviser på radio og web denne uken med mange ulike variasjoner av reklamen. Den ukjente annonsøren har skapt både forvirring og forventninger med sine hemmelighetkremmerier.

Dette kom klart til syne i tirsdagens VG på nettet der forsideplakaten var en stor sau med nummeret festet til øret. Plakaten hadde ingen avsender og var ikke klikkbar, noe som tydeligvis førte til stor bekymring blant brukerne av VG.no.

Sentralbordet i VG-huset i Akersgata fikk en rekke telefoner som lurte på hva dette egentlig var for noe.

Problemet var bare at ingen på sentralbordet visste noe om annonsen og kontaktet annonseavdelingen. Salgs- og markedssjef Eirik Haldorsen i VG Multimedia opplyser til digi.no at han til slutt måtte avsløre hvem avsenderen var, selv om informasjonen egentlig ikke skulle slippes før fredag.

Førstkommende fredag åpnes det nemlig for andre tilbydere av opplysningstjenester, utover innenlandsopplysningen på 180 og utenlandsopplysningen på 181 som Post- og teletilsynet har trukket tilbake av konkurransehensyn.

Allerede i desember i fjor var det klart at Telenor Teleservice hadde valgt 1881 som ny innenlandsopplysning.
Les saken her: Telenor velger 1881


Og tidligere i uken skrev Kampanje.com at det ganske riktig var Telenor som sto bak, selv om de hadde forsøkt å holde det hemmelig. Teleselskapet er slett ikke fornøyd med å gi fra seg 180, som i dag er kjent av mellom 93 og 94 prosent av den norske befolkningen.


Nå satser telegiganten knallhardt på at flest mulig får vite om det nye nummeret før frislippet.

- Dette er en av de frekkeste kampanjene som Media.com har plassert på vegne av en av sine kunder. Det er herlig å ha en kunde som tør å bruke nettet i en teaser-periode, der mediet benyttes til det fulle for å skape nysjerrighet, sier Helene Friis, pixelagent i Media.com.

Både VG.no, Dagbladet.no og Nettavisen har hatt de ulike, kryptiske annonsene i storformat på forsiden.

- Tilsvarende kampanjer går på TV og print, men det er kun nettet som klarer å gjøre nysjerrigheten komplett med at annonsen ikke er klikkbar og interaktiviteten vi er blitt vant til med nettannonser forhindres, mener hun.

Telenor har kun benyttet åtte prosent av budsjettet på nettet, mens 69 prosent av pengene har gått til TV, 19 prosent på papir og fire prosent på radio.

Eirik Haldorsen i VG Multimedia synes det er ganske spesielt at leserne på nettet tar seg tid til å ringe VG for å undersøke hva som egentlig er meningen med annonsen og hvem som står bak den. Hvor mange henvendelser VG fikk om annonsen tirsdag, har han imidlertid ikke oversikt over.

Til toppen