Savner du påsken og lengter allerede tilbake til en ny øl i solhellinga? Da er det viktig å huske hvordan en ekte norsk påske fungerer, så blir du kanskje takknemlig over å være på jobb likevel. digi.no har laget et utkast til et påskespill som skulle friske opp alle minner om påskefjellet.
Spillet dreier seg om en skitur i den norske fjellandskapet med innlagte øvelser og faremomenter. Som spiller er du "Fritjof", en 55 år gammel mann som har fått barn sent i livet. Fritjof er svært slett form og får høyt blodtrykk av å skrelle en banan. Målet med digi.nos påskesimulator er derfor det samme som i de fleste andre dataspill: å komme hjem i live. Med stødig hånd og tålmodighet må du styre Fritjof gjennom løypa slik at han ikke får hjerteattakk på grunn av irritasjon eller overanstrengelse.
Påskespillet er skal være et førstepersonspill, slik alle skytespillene er. Skjermen gir deg norsk natur og fjell i tredimensjonal grafikk. Nederst på skjermen får du skituppene og ute på kantene vil du se dine farligste våpen - stavene.
Spillet egner seg for både ungdommer og voksne, for allerede i åpningsscenen vil de fleste norske innbyggere kjenne seg igjen. Per er kommet seg inn på hytta og nå skal han tvinge de tre barna ut på ski. Ute er sikten fem meter, det sludder vertikalt og det drønner i snøfonnene oppunder Stygghorn, det lokale fjellmassivet. Mor er blånekter og som voksen bestemmer hun selv, men barna har ikke noe valg.
Nå er tiden kommet for å skru på virtual reality-effektene, så du virkelig får gjenoppfrisket påskeminnene. Først tar du deg en tur i dusjen - kaldt vann og klærne på. Så kan du spenne på deg et par gamle møkkete solbriller og gni inn hendene dine, først med klister og så med appelsin.
Som i skytespillene vil skjermen gi deg et kompass og to indikatorer - en for blodtrykk og en for krefter. Hold nøye med disse - går de over i helrødt må du starte på nytt.
Ute i spillet er faremomentene mange: Grinete unger som bare legger seg ned eller faller foran og bak deg, vil ha sjokolade og lurer på hvor langt det er igjen - alt sammen øker blodtrykket. Du må også passe på kreftene - de renner unna når kladdene bygger seg opp, sluddet går over til snødrev og du går deg vill.
Du må også passe deg for snøskred, treningsnarkomane i kondomdress, 14-år gamle alpingærninger samt bjørn, nisser, elg, snøscootere, lemen og innfødte med kombirifle som synes du "lignet veldig på en gaupe" der du lå og kavet.
Krefter henter du fra sekken i form av Kvikklunsj (Freia er spillsponsor) og appelsiner. Du har også med deg primus og spade til å grave deg ned. Men det medbrakte varer ikke lenge og nå går spillet inn i en ny fase - du må skaffe kalorier selv.
Som alle speidere vet, kan du leve av naturen, men hvem har vært speider? Det er mye lettere å rane forbipasserende, men pass på så de ikke stjeler fra deg eller ungene dine. Bruk skitupper, staver, spade, klister, primus eller stygge ord. Det er også artig å gi møtende skiløpere råd om å ta feil vei eller lyve om hvor langt det er igjen.
Underveis vil det også dukke opp andre irritasjonsmomenter. Det største er nok den kjente skiløperen Bjørn Deilig, som til stadighet dukker opp og skal selge deg effekter og souvenirer, som snørr på boks, gamle nummer av Se&Hør og brukte klistertuber. Terrenget er også fylt av "hytter" på fem etasjer og helikopterlandingsplasser. Heisan rotorblad!
Du kan ta pauser underveis, men realismen er størst dersom du kjører igjennom i et strekk. Vel fremme ved hytta, får du skjenn for at du har vært ute for lenge og beskjed om å vente med ølen til ungene har lagt seg.
Er det ikke litt hyggelig å være på jobb likevel?
