Schibsted satser alt på nett

Alle ansettelser i Schibsted vil heretter gjelde en eller annen form for nettvirksomhet.

Alle ansettelser i Schibsted vil heretter være basert på en eller annen form for nettvirksomhet. Aktiviteten på nett vil bare vokse samtidig som Schibsteds satsinger vil skje i Europa utenfor Sverige og Norge.

Konsernsjef Kjell Aamot ga torsdag denne kommentaren til et resultat for første kvartal som var sterkt dominert av nettvirksomheten ute og hjemme. Problemene knyttet til VG fikk minst mulig fokus i en kvartalspresentasjon som viste et resultat etter skatt på 188 millioner.

Det er vesentlig mindre enn fjorårets 358 millioner, som imidlertid var knyttet til ekstraordinære inntekter.

Vekst og fall
Schibsteds utallige virksomheter bærer preg av at den nettbaserte virksomheten er inne i en voldsom vekst. Regnskapene avslører likevel at det er papiravisene som fortsatt bærer konsernets økonomi og gjør de mange nye satsingene mulig.

Tar man med alle former for nettaktiviteter bidro de i første kvartal med 12 prosent av konsernets driftsinntekter. De viktigste inntektskildene er nettvirksomheten i VG og Aftonbladet. 299 av 2 557 millioner kroner i inntekter kom fra nett.

Det er imidlertid på resultat og på veksten i resultat nettet slår ut. I første kvartal i fjor bidro papiravisene med 138 millioner kroner mens det i år er sunket til 110 millioner.

Nettets bidrag steg imidlertid fra 14 millioner i fjor til 41 millioner i første kvartal i år. Tallene viser hvordan nettvirksomhet genererer langt større marginer enn papiravisene, noe som mange hevder har en sammenheng med utgiftsfordeling.

Annonsetopp
I VGs toppår 2002 var norsk økonomi i krise og annonsevolumene i norske medier lå lavt. I dag har vi en annonsetopp i likhet med hva norske medier opplevde rundt årtusenskiftet.

Den gang var Schibsteds tro på dot.com så sterk at aksjen steg med 200 prosent på Oslo Børs. I nedgangen som fulgte var papiravisene redningen for mediekonsernet. Under presentasjonen torsdag innrømmet da også konsernsjefen at det er uhyre vanskelig å få folk til å betale for nettjenester. De er i det alt vesentlige annonsefinansierte.

Etter krigen har ingen annonsetopp vart i mer enn to, tre år. Statistisk er dermed den nåværende høykonjunkturen bare kommet halvveis. Presentasjonen torsdag bar sterkt preg av på være rettet mot finansmarkedene som naturlig nok er mer opptatt av fremtidens resultater enn dagens.

Til toppen