Schibsted skuffet med gode tall

Schibsteds resultat var noe lavere enn markedet hadde forventet, men likevel meget respektabelt. Multimediaområdet gikk med et samlet underskudd på 90,4 millioner kroner, et nivå man regner med å legge seg på også i 1998.

Det er som vanlig løssalgsinntekter fra VG og Aftonbladet, abonnementsinntekter fra Aftenposten og annonseinntekter fra avisene generelt som bidrar mest i regnskapet. Opplaget i VG er nå på rekordhøye 370.000, et nivå avisen selv mener blir vanskelig å opprettholde.

I Aftenposten er også opplaget høyt, men med en liten nedgang i januar grunnet lav salgskapasitet og lav distribusjonskapasitet. Også annonseinntektene bærer preg av å være unormalt høye, typisk for en høykonjunktur. I Aftonbladet derimot, er det mye å hente, ikke minst på annonsesiden, hvor avisen oppnår meget lave priser. Avisen kan vise til en driftsmargin på tre prosent mot 16,6 i VG og 17,8 i Aftenposten.

Forøvrig er ledelsen meget godt fornøyd med selskapets posisjon foran utviklingen i mediesektoren. Dette gjelder såvel nye medier som TV/Film, hvor Schibsted satser stadig mer på filmrettigheter for video, tv og kino, og på egenproduksjon av tv-serier. I pressemeldingen som ledsaget resultatet formulerer selskapet seg slik:

" Konsernets satsing på multimedia baserer seg på et fremtidsbilde der kommunikasjon og distribusjon av informasjon skjer på andre måter enn i dag. I et slikt fremtidsbilde vil også Schibsteds eksisterende virksomheter bli sterkt berørt, enten det er trykte eller kringkastede produkter. "

Underskuddet i multimediaområdet på 90 millioner kroner er man også fornøyd med. Schibsted ser på underskuddet om en investering i nye medier og vil opprettholde et underskudd i størrelsesorden 90 til 100 millioner også inneværende år. Ambisjonen innen området karakteriseres som meget høye.

- Her gjør vi feil, og føler oss frem. I stor grad ser vi på dette som forsknings- og utviklingskostnader, sier konsernsjef Kjell Aamot. Han innrømmer at man har brukt mye penger på teknisk ekspertise som nå er skilt ut i egne selskap.

For 1998 ventes det at det nulig utskilte teknologiselskapet SOL System kan gå mot overskudd, da det er mulig å dele kostnadene mellom innholdstjenestene i Norge, Sverige og Danmark. SOLs webvriksomhet (gjennom Neo Interaktiv) bør også kunne gå med overskudd isolert sett, det samme gjelder for Hugin som gikk med et underskudd på én million kroner i fjor. Innholdsdelene i SOL forventes å tape penger i samtlige land også i 1998.

- Annonsemarkedet på Internett har overhodet ikke tatt av i 1997, vi ser for oss en meget moderat vekst i 1998, målt i kroner og øre, sier Aamodt. Han understreker forøvrig at gjennomsnittsnordmannen reduserte seertiden på tv med seks minutter i 1997 og tok det som et tegn på at det kan være ting på gang med folks medievaner.

Multimediaområdet vil styres etter et rammebudsjett på tett oppunder 100 millioner kroner. Ut fra denne rammen skal man så prioritere de ulike prosjektene. Det vil være SOL-satsingen i Sverige og Danmark som vil trekke størst andel av dette beløpet.

Selskapene Dine Penger, Scanfoto, Chr. Schibsted Forlag og SMS-gruppen er nå lagt inn under selskapets multimediaseksjon. Dette er gjort for å bedre fokus på utviklingen innenfor det enkelte selskap samtidig som mulighetene for samarbeid mellom disse selskapene og de typiske online-bedriftene forbedres.

TV 2 går i utgangspunktet bra, men pengene fortsetter å renne ut fra TVNorge, noe som belastet regnskapet med 47 millioner kroner i 1997. Schibsted vil ikke kommentere at Disney nå vil selge sin 20 prosent store eierandel i SBS, men sier at det er naturlig at man er i dialog med selskapet, da dette jo er innenfor selskapets satsningsområde både geografisk og produktmessig.

Schibsted har ved utgangen av året en meget god soliditet med en egenkapitalprosent på 48 prosent. Styret vil derfor be generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake inntil ti prosent av egne aksjer når dette blir mulig fra 1. januar 1999. Tilbakekjøp av aksjer er et virkemiddel både for å variere egenkapitalprosenten uten å gå veien om utbytter og emisjon, samt å gi signaler til markedet om et naturlig kursleie. Med en god beholdning av egne aksjer har man også en stor grad av finansiell fleksibilitet.

Av en total balanse på 4,6 milliarder kroner sitter nå Schibsted med likvider for 2,5 milliarder kroner samt ubenyttede trekkrettigheter på til sammen 1,9 milliarder kroner. Selskapet har altså finansiell handlefrihet til å foreta betydelige oppkjøp dersom dette skulle være aktuelt.

TABELL: Schibsteds 1997-resultat, alle tall i millioner kroner.

1997 1996
Omsetning 5.359 4.569
Driftsresultat 644 577
Resultat før skatt 728 579
Resultat etter skatt 487 401
Til toppen