Schibsted vil ikke gi bort mobilt innhold

Direktør for Schibsted Multimedia, Sverre C. Munck, satser på at GPRS kommer til å danne grunnlaget for inntjening på mobilområdet. Han vil uansett ikke tilby innholdet uten å ta seg betalt for det.

Schibsted ASA har store ambisjoner for fremtiden. Mediegiganten skal erobre nye markeder, blant annet på det mobile Internett, men også gjennom venture-investeringer og hard satsing på gratisaviser i Europa.

Konserndirektør Sverre C. Munck, utbroderer i et intervju med digitoday.no hva selskapet skal tjene penger på og hvor de skal tjene pengene. Det er det nye mobilformatet GPRS som skal danne grunnlaget for pengeinngangen for selskapets mobilsatsing,Inpoc.com.

- Nettopp det faktum at man kan ta betalt for bitstrømmen gjør det mulig å ta betalt for tjenestene, mener Munck. Han sier at det ikke vil bli aktuelt for mobilaktørene å tilby sitt innhold og sine tjenester gratis, slik som tilfellet er på dagens Internett.

- Det er ganske betydelige infrastruktur-investeringer i dette, og det er et helt uprøvd marked. Det vil selvfølgelig være markedsfremstøt med noen gratistjenester, men å gi bort innhold over tid har jeg ingen tro på, sier Munck.

- Det er symptomatisk for dette markedet at det er mulig å ta opptil ti kroner for ringetoner, som ikke er en stor tjeneste, sier han.

Det er innenfor områdene underholdning, M-commerce (i form av små transaksjoner som billettkjøp over mobilen), mobilinformasjon og mobil kommunikasjon Schibsted vil satse, betror Munck seg til digitoday.no.

Som spennende områder og tjenester innenfor dette trekker han frem nyhetsmeldinger, telematikk og diverse chat-tjenester. Men han advarer teleselskapene mot å gjøre tabber. For å forhindre dette bør man lære av det japanske mobilselskapet DoCoMo.

- Noe av suksessen bak iMode er nettopp at aktørene fikk utvikle tjenester og tjene penger på dem. Av det en iMode-bruker betaler for en tjeneste går ni prosent, foruten mobilselskapets oppkoblingspris, til mobilselskapet.

- Resten går til dem som leverer tjenesten. På den måten får man masse nye tjenester som tiltrekker seg helt nye brukere, sier Munck som mener at dette skiller seg ekstremt fra filosofien til de skandinaviske teleselskapene.

Schibsteds satsing i Europa vil være avhengig av at selskapet greier å knytte sterke bånd til sin konsortium-partner Orange. Schibsted er med i dette samarbeidet også i Sverige.

- Vi vil ikke gå ut med planer for Europa før vi vet hvordan det går med UMTS-søknaden, sier Munck. Men han mener at dette er en viktig brikke i spillet.

- Det er jo viktig å få med seg at Orange, som er villig å investere mye sammen med norske selskaper i UMTS- lisensen, har gode forutsetninger for en lisens. Det hadde vært veldig feil hvis myndighetene ikke vil se på andre ting enn etablerte kundebaser. Da er det jo bare plass til eksisterende aktører. En del av konsortiene er, med respekt, "rimelig hjemmeavla" for å si det slik, sier Munck.

Men kjernen i Schibsteds utenlandssatsing i sentral-Europa vil være selskapets ambisiøse planer med 20 Minutter (20 Minuten) - gratisavisen som nå rulles ut i flere europeiske byer.


I tillegg vil ventureselskapet European Media Ventures spille en viktig rolle.


Dette selskapet skal investere i selskaper som trenger markedsføringstjenester. Strategien er å ta overskuddskapasitet av selskapets annonseplass i medier og dessuten stille opp med kompetanse på markedsføring.

- Vi kommer ikke til å være alene i å investere i selskaper. Jeg ser for meg at dette vil kunne gjøres i samarbeid med eksisterende venturemiljøer, sier Munck.

Ventureselskapets investeringer skal heller ikke bare være i Norden, men også i resten av Europa. Dette er viktig for kontaktnettverket i Europa, samtidig som Schibsted muligens vil kunne innkassere noen hyggelige gevinster på sine investeringer.

20 Minutter-satsingen skal heller ikke bare være gratisaviser. Også nettkonsept og tjenester for det mobile Internett knyttes opp til satsingen.

- Vi har i Schibsted etter hvert mye erfaring med både Internett, avis og mobil. Dette skal vi trekke med oss i Europa - til markeder som ikke er så modne som det skandinaviske, sier Munck.

Til toppen