SETTER NORGE OG VERDEN PÅ KARTET: Forskjellen på kartgrunnlaget i dugnadsprosjektet OpenStreetMap er dramatisk når vi sammenligner 2007 til venstre i bildet og nå-situasjonen til høyre. Se lenke lenger ned i saken til interaktive kart der du kan panorere og zoome inn og ut. (Bilde: OpenStreetMap/Martijn van Exel)

Se OpenStreetMap før og nå

Fantastisk utvikling for kartene som er laget på dugnad.

OpenStreetMap (OSM) er et dugnadsbasert prosjekt for å skape frie kart som ble startet av den britiske entreprenøren Steve Coast. Inspirasjonen hans var suksessen med det frie oppslagsverket Wikipedia.

Fra den spede begynnelse for ti år siden har OpenStreetMap gjort enorme fremskritt, takket være utallige frivillige som har brukt av fritiden for å kartlegge verden, bokstavelig talt.

Petter Reinholdtsen har vært involvert i prosjektet og selv bidratt helt siden Coast første gang presenterte ideen i 2004.

Han tipser oss om en ny karttjeneste som tydelig viser hvor langt de er kommet. Tjenesten som er laget av Martijn van Exel har delt opp skjermen i to, for å visualisere forskjellen mellom OpenStreetMap i 2007 og i dag. Det er mildt sagt som natt og dag. Kildekoden til akkurat denne tjenesten er for øvrig delt ut på Github.

Oslokartet fra 2007 var hvis jeg husker riktig tegnet av en 3-4 personer – Det vi ser er hvordan OpenStreetmap.org har utviklet seg fra veier tegnet opp basert på lokalkunnskap og innsamlede GPS-stier, til et fyldig kart basert på blant annet GPS-stier, flyfoto, offentlige datakilder og lokalkunnskap. Oslokartet fra 2007 var hvis jeg husker riktig tegnet av en 3-4 personer, mens bidragsyterne til 2014-kartet er utrolig mange flere, forteller Reinholdtsen til digi.no.

Slik han ser det er dagens OSM-kart i tettbygde strøk «fullt på høyde» med Statens kartverk, og i enkelte områder til og med bedre, grunnet lokalkunnskap og nøyaktig inntegning av stier, gangveier og oppdatering på veier som har grodd igjen.

I tillegg tilbyr OSM spesialkart, som ikke finnes fritt tilgjengelig fra andre kilder. Blant annet Sykkelkart, Skiløypekart, Sjøkart og offentlig transportkart. Det finnes flere.

– OSM fyller i dag mine kartbehov på landjorda i Norge. Det jeg nå savner mest er sjøkartdata uten bruksbegrensninger, slik at oppdaterte digitale sjøkart kan bidra til økt sikkerhet til sjøs, sier Reinholdtsen.

Sverre Didriksen fra Universitetet i Oslo er en annen svært aktiv bidragsyter til OSM. Også han lar seg imponere av kvalitetsøkningen i den dugnadsbaserte karttjenesten gjennom årene.

– Dette er utrolig gøy å se, og det minner meg om mine første dager med osm som var i 2007. Jeg husker godt hvordan det var i Asker der jeg bor. Det var en vei, og det var E18.

Det er gjort et utrolig stort stykke arbeid av mange, og det begynner å se veldig bra ut, skriver Didriksen i en e-post til digi.no

Men selv om OpenStreetMap har fått en enorm kvalitetsheving, så vil arbeidet antakelig aldri være ferdig. Terrenget endrer seg hele tiden, så det vil alltid være behov for oppgraderinger.

– I tillegg til å samle inn data på den tradisjonelle måten med GPS så jobbes det nå med import av data fra Kartverket. Det er et stort stykke arbeid fordi vi allerede har mye data og at importen blir en fletting hvor vi bare tar inn det vi mangler og det vi er rimelig sikre på at er gode data. Ikke alt fra Kartverket er bra, som stier for eksempel. Men data som vann, myrer, skog og lignende er bra, og det er data det er svært tidkrevnde å tegne inn fra flyfoto, avslutter Sverre Didriksen.

Forskjellen på OSM-kartene anno 2007 og i dag kan du som nevnt se her.

    Les også:

Til toppen