(Bilde: unknown)

Altoros Norge

Selger billig hviterussisk utvikling i Norge - vokser lynraskt

– Gir norske utviklere en bedre hverdag. De får tatt bort ryggsekken med overtid, stress og mas.

I kontorfellesskap hos tech-inkubatoren Mesh i Oslo sentrum sitter Jan-Terje Nordlien og gleder seg til neste gasellekåring.

Siden etablering for seks år siden har Altoros Norge i snitt økt omsetningen 40 prosent hvert år.

Med et hundretalls kunder er Norge blitt det største markedet for konsulentselskapet som har hovedkvarter i Silicon Valley, men kjernen er i Hviterussland.

En moderne bygning i hovedstaden Minsk huser flesteparten av selskapets 250 utviklere. Så har de to mindre avdelinger i Argentina, men de jobber hovedsakelig mot USA.

Mest likt Norge

– Jeg tar telefoner og kobler videre til Hviterussland. Kundene er såpass fornøyd at de anbefaler oss videre, sier Nordlien til digi.no.

Fjoråret rekordinntekter passerte 23 millioner kroner. Anslaget for 2016 er på rundt 40 millioner kroner. Dette med tre norske ansatte.

Nordlien hevder at koblingen Norge og Hviterussland er særdeles vellykket.

– Man finner dyktige utviklere over hele verden. Utfordringen er ulike kulturer. Det går blant annet på hvordan gi tilbakemeldinger. Velger man India må man sende kravspekk ned til den minste detalj. Nøkkelen til vår suksess er jobbkulturen. Jeg tror Hviterussland må være det landet som er mest likt Norge når det kommer til jobbkultur.

Videre peker han på at kravspekking kanskje er litt gammeldags med henblikk på smidig utvikling. Samt at god dialog åpner øynene for nye muligheter i utviklingsfasen, noe han tror kan lede til bedre produkter.

– Kompetansen i Hviterussland er veldig høy. Jeg tror dette blir det nye Mumbai i Øst-Europa.

Timeprisene er også lave. Norgessjefen forteller at timeprisene fakturert ut til kunde ligger på mellom 150 til 500 kroner fordelt over fire nivåer; junior, midlevel, senior og team lead.

– Til sammenligning ligger prisene i Norge på mellom 1000 til 2000 kroner for en gitt type spisskompetanse, anslår han.

Hevder outsourcing styrker norske arbeidsplasser

At norske bedrifter velger å sette bort IT-oppdrag til utlandet er ikke noe nytt fenomen. Mens tilhengere peker på fordeler som økt fleksibilitet, gunstig pris og tilgang på kompetanse, er det også de som er mer skeptiske og kanskje redd for arbeidsplassene sine.

Altoros Norge-sjefen opplever det ikke slik.

– Alle kundene vi har jobbet med i Norge over tid har vokst. De har fått flere lokalt ansatt norske utviklere også. Utviklere som jobber med oss får en bedre hverdag. De får tatt bort ryggsekken med overtid, stress og mas. Og de trives godt med å kommunisere med dyktige fagfolk, sier Nordlien.

TREND: Big data var senest i fjor et buzzword i Norge, ifølge Nordlien. Nå merker Altoros interesse for slike prosjekter fra både energibransjen, bank og finans, luftfart og detaljhandel. Bilde: unknown
Han har allerede snakket seg varm om hvor godt han mener kulturen passer norske kunder.

– Er det ingen utfordringer?

– Noen ganger kan det være kjemien mellom to mennesker ikke fungerer, da blir de skiftet ut. Det er den største utfordringen, men skjer sjeldent. Vi er nå på sjette året og det har bare skjedd to-tre ganger.

– Hva med språkbarrieren. Jeg antar at kommunikasjonen foregår på engelsk?

– Kommunikasjon er det viktigste for å kunne lykkes i et prosjekt. Vi har fokus på å gjøre de små enkle grepene for å sørge for best mulig dialog. I Hviterussland er de generelt ikke veldig gode i engelsk, men IT-folkene er godt utdannet og har gode engelskkunnskaper. I tillegg har vi ansatt fire engelsklærere i selskapet, blant annet en amerikansk lærer som jobber med opplæring i Minsk, der alle jobber i samme bygning.

Videre forteller han at prosjekter gjerne starter med fysiske møter. Da flys kunden over.

– Det er også viktig å ha sett hverandre i øynene og ha tatt en kaffe eller øl sammen. Det bryter en barriere og gjør det enklere å kommunisere. Vi har hatt tilfeller av kunder som ikke tør å ringe til en utvikler, fordi de er redd de sitter opptatt. Det har vi løst med å ha videokonferanse 24/7.

Slett ikke noe overvåking, men snarere med forlengelse av kontorlandskapet, slik at man får en overblikk presiserer han.

Industribedriiften Jotun og nettbutikkgiganten Komplett er blant kundene i Norge.

– Vi startet å bruke Altoros når vi skulle skalere opp testvirksomheten vår. De har satt på 4-5 flinke personer som vedvarende jobber sammen med oss om test av løsingene. De har levert stabilt og godt. Utfordringene med Hviterussland er mer det at det er visum, så det blir en litt annen reisevei enn til andre nearshoring-land. Det er kanskje ulempen, men vi er ikke så mye hos hverandre. Vi har hatt noen oppstartmøter, ellers håndterer vi stort sett dialogen via telefon og over videokonferanse med stand up-møter hver morden. Det har vært viktig, sier utviklingsdirektør i Komplett, Jostein Tuhus Sørli til digi.no.

Startet som kunde

Nordlien har informatikkutdannelse og bakgrunn som utvikler. Det var etter å ha forsøkt outsourcing, men feilet et par ganger at han kom i kontakt med Altoros, først som kunde. Senere startet han like godt norsk avdeling for dem.

– Det var i 2010 at vi bestemte oss at dette er fantastisk også for det norske markedet. Slik kunne jeg ringe rundt til i hovedsak IT-sjefer, vi snakker jo samme språk og dele erfaringer og utfordringer jeg selv har hatt og løst. Det endte med 5,9 millioner kroner i omsetning det første året, helt uten markedsføring, sier han.

Bakgrunnen til selskapet strekker seg tilbake til 2001, da to hviterussere startet med å selge webløsninger for USA-markedet.

Ser økt interesse for big data

Senere da hovedkontoret ble lagt til Silicon Valley kom selskapet i tett kontakt med big data-verden, forteller Nordlien. Han ramser opp en rekke bidrag selskapet skal ha gjort for både maskinvareleverandører og leverandører av kjente NoSQL-databaser.

Erfaringene skapt ved å levere utviklere til big data-aktører, er noe de nå forsøker å selge inn til kunder også i Norge. Etter en laber start, skal interessen plutselig ha tatt seg opp.

– Vi målte interessen i det norske markedet for et år tilbake, da vi kontaktet en 100 – 150 potensielle kunder vi mente kunne ha en nytteverdi av slike prosjekter. Det var ingen respons. Så prøvde vi på nytt igjen for tre måneder siden. Da spurte vi færre, et 30-talls større private enterprise-selskaper innen forsikring, olje og gass og energibransjen. Nå er interessen betydelig, hevder Nordlien.

Til toppen