En stor og viktig del av Norges IT-bransje består av konsulenter og konsulentselskaper. De lever av å selge timene til personer med spisskompetanse innen teknologi og forretningsutvikling.
Timeprisen ligger gjerne rundt tusen kroner, og for mange spesialiserte nisjer der det er vanskelig å få tak i nok kvalifiserte ressurser er den gjerne også markant høyere enn det.
For en kunde er det ofte lønnsomt å betale slike timepriser for å få tak i ressurser som virkelig vet hva de driver med, i forhold til å betale mindre for noen som ikke har den nødvendige kompetanse.
- I praksis inntar bedriftene nærmest en likegyldig holdning til kompetanseutvikling Det koster både tid og penger å bygge opp kunnskap, forståelse og erfaring, men nå viser et doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI at det står dårlig til med kompetanseutviklingen i konsulentselskaper.
Ifølge forsker Siw Marita Fosstenløkken ved BI, er det vanlig praksis å la de ansatte selv ta ansvar for sin faglige utvikling. Hun har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å finne ut hvordan profesjonelle tjenestebedrifter driver langsiktig og strategisk kompetanseutvikling.
Resultatene av denne forskningen er ikke oppløftende:
- I praksis inntar bedriftene nærmest en likegyldig holdning til kompetanseutvikling, sier Siw Fosstenløkken, doktorgradsstudent ved BI, til Forskning.no.
Fosstenløkken intervjuet 51 ledere og medarbeidere i fire forskjellige profesjonelle tjenestebedrifter, to rådgivende ingeniørbedrifter og to kommunikasjonsbyråer.
Selv om dette ikke er en undersøkelse som direkte retter seg mot IT-bransjen, er det ikke urimelig å tro at resultatet også kan være gjeldende for mange IT-selskaper.
- Kompetanseledelse og kompetansestyring er nærmest fraværende. Hver enkelt medarbeider overlates til seg selv, og blir sin egen lykkes smed når de skal sørge for læring og faglig oppdatering, sier, Fosstenløkken, til Forskning.no.
- Korte frister og inntjeningskrav gjør at gode intensjoner ikke etterleves i praksis Det snakkes ofte om større verdier i konsulentselskaper, men når alt kommer til stykket er det antall timer som betyr noe, viser Fosstenløkkens forskning.
– Korte frister og inntjeningskrav gjør at gode intensjoner ikke etterleves i praksis, sier Fosstenløkken.
Selv er hun overasket over resultatene, fordi konsulentselskaper gjerne trekkes frem som positive rollemodeller når det er snakk om kompetanseutvikling hos de ansatte.
- Kompetanseledelse og kompetanse- styring er nærmest fraværende. Hver enkelt medarbeider overlates til seg selv. Konsulentselskapene reddes av at konsulentene lærer mye i sitt daglige arbeid ute hos kundene.
- Dette kompenserer til en viss grad for lav prioritering av systematisk kompetanseutvikling, sier Fosstenløkken, til Forskning.no
I sin rapport konkluderer Fosstenløkken med at følgende faktorer fremmer og hemmer kompetanseutvikling i konsulentselskaper:
Kompetansefremmende faktorer:
- Læring i kundeprosjekter
- For juniorer: Samarbeid med mer erfarne kolleger i rollen som prosjektmedarbeider i både store og små prosjekter som er inne i midt- eller sluttfasen.
- For seniorer: Rollen som prosjektleder for store, tverrfaglige prosjekt som inkluderer innovativ tidligfase og samarbeid med kompetente kunder og nettverk.
Kompetansehemmende faktorer:
- Forhold på ledelses- og organisasjonsnivå: Tidspress, kundeprioritering, svak delegering/ressursutnyttelse, ujevn arbeidsbelastning, tilfeldig teambemanning.
- Liten grad av bevisst og systematisert synlig- og nyttiggjøring av den positive uformelle læringen i daglig arbeid.
- Begrenset tilgang til læringsarenaer (eksterne kurs, seminarer og lignende).
Her kan du laste ned og lese Fosstenløkkens forskningsrapport, og her kan du lese mer om resultatene på Forskning.no.
