Googles Android-plattform har siden begynnelsen vært mer åpen en de fleste av de konkurrerende plattformene. Dette har bidratt til den enorme utbredelsen, men har også skapt en rekke problemer og utfordringer.
Blant de mest omtalte av disse, er fragmenteringen.
Fragmentering kan oppstå på mange ulike måter. To enheter med forskjellig skjermoppløsning innebærer en fragmentering. Men det er ikke dette mange tenker på når de snakker om fragmenteringen av Android. I stedet fokuseres det på utbredelsen av de enkelte Android-versjonene. Mer enn en tredjedel av alle eksisterende Android-enheter kjører fortsatt Android 2.3.7 eller eldre. Disse vil aldri bli oppdatert, enten fordi de ikke har kraftig nok maskinvare eller fordi leverandøren ikke tar seg bryet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Nettopp på grunn av det store mangfoldet av maskinvare som kjører Android, kan ikke Google, Open Handset Alliance og Android Open Source Project gjøre all nødvendig testing og tilpasning sentralt. Dette må skje lokalt hos den enkelte maskinvareleverandør, som ofte legger til egen programvare på toppen av Android. For å gjøre situasjonen enda mer komplisert, gjør også mange mobiloperatører mye av det samme, og hver Android-oppdatering som klargjøres for den enkelte mobil, må godkjennes av operatøren før den kan rulles ut. Dette tar tid og krever mye ressurser, noe som er årsaken til at bare mange leverandører relativt raskt slutter å oppdatere i alle fall de mindre populære produktene.
De siste årene har Googles utviklingen av Android tilsynelatende skjedd langsommere. I 2011 kom det fire nye API-nivåer (10-15), mens det bare ble gitt ut to nye i fjor. Android 4.3 er den hittil siste, som leverer API-nivå 18 (programmeringsgrensesnitt).
Nyheter i Android 4.3 var færre og kanskje også mindre spennende enn det som har vært tilfelle ved mange av de tidligere versjonene. Derfor fikk Android også mindre plass under Google I/O i mai enn ved tidligere arrangementer.
Dette betyr derimot ikke at utviklingen av Android har stoppet opp. Det som derimot skjer er at stadig mer funksjonalitet tilføres plattformen ved å tilby dette som separate applikasjoner i Google Play Store, samt at ny funksjonalitet tilføres gjennom Google Play Services, som også lastes ned via Google Play Store.
Google Play Services er et rammeverk som utstyrer nye og eldre Android-versjoner med ny funksjonalitet, biblioteker og programmeringsgrensesnitt til disse, noe som kan utnyttes av applikasjonsutviklere. Google Play Services tilbys til alle Android-enheter med Android 2.2 eller nyere, altså mer enn 98 prosent av alle de gjenværende enhetene. Rammeverket ble for alvor presentert under Google I/O i mai, men har vært tilgjengelig siden september i fjor.
Google Play Services kan til en viss grad sammenlignes med Microsofts .Net Framework, som siden 2002 har forsynt både nye og eldre Windows-versjoner med mye ny funksjonalitet, som blant annet tredjeparts applikasjonsutviklere har kunnet utnytte.
Ved å rulle ut ny Android-funksjonalitet gjennom Google Play Services, som automatisk oppdateres via Google Play Store, får versjonsnummeret til operativsystemet mindre betydning. Det er fortsatt betydelige forskjeller mellom Android 2.2 og 4.3, både over og under skallet. Dette må utviklere fortsatt ta hensyn til. Men Google Play Services, som sist ble oppdatert for to uker siden, bidrar til at konsekvensene av fragmentering på grunn av versjonsnummer nå bremses og på sikt kan bli redusert.
Les også:
- [16.05.2013] Avduket nytt utviklingsverktøy for Android
- [16.05.2013] Google boltrer seg i nyheter
