Koenigsegg One fikk hedersplassen da Telenor viste fram eksempler på tingenes internett. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Spill hører selvsagt også med til tingenes internett. Her i form av en rullende ball som lar seg styre med en app. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Basketball, tannbørste og sykkelhjelm var blant eksemplene på nettilkoblede ting som Telenor ikke leverer tjenester for (gjennom partnere), men som var tatt med for å vise spennet. Hjelmen har en trykksensor som kan varsle dersom rytteren går i bakken. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Koenigsegg One fikk hedersplassen da Telenor viste fram eksempler på tingenes internett. (Bilde: Marius Jørgenrud)
IKKE FOR JAMES BOND: Men foruten å faktisk kjøre bilen kan du styre det meste annet med en mobilapp, forklarer Christer Hultberg i Konenigsegg. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Husdyr kan overvåkes over internett. Endelig kan du finne ut hvor katten tar veien. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Selvsagt har den internett

Koenigsegg «justerer seg selv» via skyen.

FORNEBU (digi.no): Telenor viste forrige uke fram en håndfull eksempler på hva «tingenes internett» har å by på.

Kjært barn har mange navn. Internet of Things, maskin-til-maskin (M2M) eller tingenes internett er begreper det har vært snakket om i årevis. Enkelt forklart handler det om at alskens sensorer, elektronikk og duppedingser knyttes til nettet.

Et eget teknologitelt var reist utenfor hovedbygget på Fornebu, med alt fra det banale, en elektrisk tannbørste med tilhørende mobilapp som forteller deg at du må må børste tennene bedre, eller ikke så hardt) til det mer matnyttige, med stikkord som nettilkoblede biler, alarmsystemer eller brikker for å spore husdyr i sanntid.

Stjerna under showet og det som uten tvil fanget flest blikk var den svenske superbilen Koenigsegg One:1.

En bil som uansett vekker oppsikt. Men denne spesielle modellen, som er laget i bare seks eksemplarer, har fått innfelft en egen telemetri-mottaker i taket. Bilen har internett-forbindelse. Det bør man vel kanskje kunne ta for gitt når prislappen er på mellom 20 og 25 millioner kroner.

IKKE FOR JAMES BOND: Men foruten å faktisk kjøre bilen kan du styre det meste annet med en mobilapp, forklarer Christer Hultberg i Konenigsegg.
IKKE FOR JAMES BOND: Men foruten å faktisk kjøre bilen kan du styre det meste annet med en mobilapp, forklarer Christer Hultberg i Konenigsegg. Bilde: Marius Jørgenrud

– Her kan du styre det meste, sier Christer Hultberg fra selskapet Konenigsegg og vifter med en iPhone-app.

– Jeg kan se hvor mye bensin det er på tanken, hvor bilen står parkert – du kan naturligvis se hvor den befinner seg. Du kan også låse eller låse opp dørene, justere fartsvinger, og foreta alle mulige setups, sier han.

– Kan du som James Bond også styre bilen med appen?

– Teoretisk skulle man kunne gjøre det, men det er ikke tillatt ettersom det er en gateregistrert bil, sier Hultberg, som jobber med å transportere biler for Konenigsegg. Da trygt forvart bak på et lasteplan. Koenigsegget på Fornebu har han ikke kjørt lenger enn 10 meter vekk fra hengeren.

Tingenes internett er nå den mest «hypede» av alle teknologier, ifølge Gartners kurve for slikt. Det betyr at forventningene er på topp før en ventet nedtur, ned i «desillusjonens» eller «skuffelsens dal» da oppmerksomheten synker. Det er ifølge analysefirmaet først etter en slik periode at teknologien modnes i en slik grad at den beviser sin hensiktsmessighet, noe som skjer gradvis.

Koenigsegg er på alle måter et ekstremt eksempel på nettilkoblede «ting», men ett som antakelig staker ut retningen for hva som kommer til å bli standardutstyr for alle.

– Det begynner i verstingene, men all ekstrem teknologi ender til slutt opp også i vanlige biler, sier Hultberg.

Helt unikt er det ikke. Elbilen Tesla, som vi etter hvert er blitt vant med å se på norske veier, er kanskje det beste eksempelet på kjøretøy som er bortimot heldigitalisert, og som også mottar programvareoppgraderinger omtrent som en pc.

Bil-nettskyen

Det er 3G- og 4G-mobilnett som benyttes for kommunikasjonen. Hultberg forteller at Koenigsegg benytter en egen skytjeneste som kommuniserer med bilen mens den er på veien, og faktisk bidrar til å justere kjøreegenskapene.

– Hvis du for eksempel kjører på (motorsportbanen) Nürburgring og kommer til et strekke hvor det trengs litt høyere hastighet, eller om det er mer ujevnt underlag med behov for litt mykere dempere, så justerer bilen seg. Da anvendes telemetrien gjennom nettskyen for å stille seg om.

Bilprodusenten er på plass fordi de i fjor innledet et samarbeid med Telenors svenske datterselskap Telenor Connexion (tidligere M2M), der tingenes internett er selve forretningsideen.

Dette er noe de har jobbet med i over 12 år allerede.

Robert Brunbäck er markedssjef i Telenor Connexion.
Robert Brunbäck er markedssjef i Telenor Connexion. Bilde: Marius Jørgenrud

– Her viser vi fram noen av kundene våre, partnere, men også hvordan kjøretøy fra Volvo, Scania og Koenigsegg kobles opp mot internett. Før var M2M (maskin-til-maskin) mest for større industrielle maskiner. Nå kryper dette ned også til små forbrukerprodukter, sier markedssjef Robert Brunbäck i Telenor Connexion.

Bare fantasien setter grenser for hvilken nytte vi skal få ut av tingenes internett, som også er et eget satsingsområde for brikkegiganten Intel.

Foruten simkort og nettilkobling har Telenor utviklet en egen skytjeneste som kan bearbeide, analysere og gjøre noe med kundenes data. De kan bistå også med utvikling av appliksjoner på toppen av dette rammeverket, men som oftest er det kundene og partnerne selv som gjør dette gjennom egne API-er, blir digi.no fortalt.

Dette er ikke noe Telenor gjør alene. Konkurransen er stor på området, vedgår Brunbäck.

– Alle de store mobiloperatørene satser mer eller mindre på akkurat det samme.

Informasjonssjefen forteller at Volvo har vært kunde av dem i over ti år. Likevel er det først i nyere tid at de virkelig har begynt å interessere seg for nettilkobling med verdiøkende tjenester i bilene.

– Foreløpig som et tilvalg på bilene deres i Europa, men i USA standardiserer man nå på denne typen tjenester. Scania standardiserte med internettilkobling i alle sine lastebiler allerede for to år siden.

Telenor Connexion oppgir å ha rundt 80 kunder, som samlet står for flere millioner simkort i bruk nå.

– Vi får også stadig flere kunder på skytjenester. Det er ikke nødvendigvis bare simkort-basert, men også over wifi-forbindelser, sier Robert Brunbäck.

Ifølge ham opplever de nå et skifte fra det klassiske M2M-paradigmet med bruk av simkort i mer industrielle sammenhenger. Trenden er at det blit stadig mer vanlig også i rimeligere forbrukerprodukter.

– De fleste har en smartmobil i dag, så folk er ganske vant til å styre saker og ting. Dermed behøver det ikke være så teknisk eller komplisert å bruke tingenes internett lenger.

Det smarte hjemmet

Akkurat samtidig presenterte Lyse Smart planer om sin satsing på tingenes internett i folks hjem. Det gjorde de på IBMs konferanse bare én kilometer unna.

Smart er en del av Lyse-konsernet som jobber med utrulling av smarthus-funksjonalitet. Lyse leverer som kjent både kraft, alarmtjenester og bredbånd. Deres spydspiss i denne sammenhengen blir de intelligente strømmålerne som det er vedtatt at alle norske hjem skal få innen 1.1 2019.

Det gir et påskudd for å installere ikke bare nye strømmålere, men en egen smart gateway hjemme hos kundegruppen på rundt 400.000 husstander.

Pål Evensen som er systemarkitekt for tingenes internett i Lyse Smart fortalte om planene. Mulighetene som åpner seg er lys- og varmestyring, smarte dører, alarmstyring og mye annet.

– De virkelig spennende synergiene oppstår når vi kan krysskoble ulike tjenester. Vi er i ferd med å satse også på velferdsteknologi, sa Evensen under IBM-konferansen med undertittelen «reisen til et smartere Norge».

– Vi produserer vår smarte gateway lokalt. Den er vi veldig stolte av, og den installeres sammen med en smart strømleser.

Velferdsteknologien Lyse tenker seg er bygget på toppen av dette. Ifølge Evensen kan det for eksempel sendes varsler til pårørende hvis det ikke blir registrert aktivitetet i et hjem på lengre tid, hvis temperaturen i hjemmet er for høy eller lav, eller om ytterdøren blir stående oppe midt på natten. Selvsagt bare hvis det er gitt samtykke til slik overvåking.

– Gjennom dette produktet kan vi styre enhetene i heimen. Dette gir oss dermed også muligheten for å dimensjonere lasten i strømnettet, sa Evensen og nevnte at flåtestyring av varmtvannsberedere må skje uten at det går utover folks komfort.

Lyse oppgir at de har et sett med prinsipper for sikkerhet og personvern. Kundene skal eie sine egne data. Det er kun ved samtykke at dataene kan benyttes av tjenester.

Pål Evensen røper også at de nå kjører en pilot på automatisk måleavlesning, og ga noen innblikk i hvor store datamengder det dreier seg om.

– Dette leser vi av hvert tiende sekund. Det blir en del meldinger. 8.640 avslesninger i døgnet per måler. For 160.000 målere blir dette rundt 1,4 milliarder meldinger i året.

    Les også:

Til toppen