Selvsensur fra Høyesterett

Når Høyesterett kommer på Internett til våren, anonymiserer de alle navn på listen over parter i berammede saker. Det gjør de for å beskytte personvernet, til tross for at Datatilsynet sier at de ikke trenger å gjøre det.

Høyesterett har gått svanger med hjemmesider en god stund nå. Sannsynligvis vil sidene bli offentlige tidlig til våren.

- Sidene er litt forsinket, men vi har kommet relativt langt. Designen er klar, selv om det er noen skjønnhetsfeil ennå, vil vi gjøre det enda mer brukervennlig. Det opprinnelige målet var å ha sidene ute i år, men de blir nok ferdig først over nyttår, sier informasjonsrådgiver Gro Flatabø i Høyesterett.

Sidene kommer til å blant annet inneholde en liste over berammede saker, dog i anonymisert form.

- Vi har et tett samarbeid med Lovdata som legger ut de kjennelsene fra sakene som er behandlet i rettssalene. På våre sider vil det finnes en kortversjon av kjennelsen og en peker til Lovdata. Vi vil heller ikke ha et historisk arkiv over kjennelser, det blir jo trykket opp senere til de som skal ha det. Et alternativ ville være å ta ned listene fra nettet ganske raskt, sier Flatabø, og bekrefter at det er et bevisst valg at man ikke vil ha et arkiv ute på Internett.

- Ja, det er et bevisst valg. Alle store avgjørelser trykkes opp til de i bransjen, som advokater og dommere, i tillegg kan journalister skaffe seg dette ved å henvende seg til oss.

- Selve sakslisten vil bli anonymisert etter gjeldende regler og mer enn det. Men navnet vil fremdeles stå i en saksliste som er tilgjengelig, men ikke på nettet slik at den kan lastes ned. Det er noe annet med elektroniske medier enn andre medier. I straffesaker er navn på parter tilgjengelig når de henger på tavlen her i bygget, men vi fattet en beslutning om anonymisering etter interne diskusjoner. Det er snakk om personvern. Vi søkte Datatilsynet om å legge ut berammede saker, og de svarte at det kunne vi gjøre, men de ønsket at vi skulle være forsiktige, sier Flatabø.

Datatilsynet uttalte til Høyesterett at det ikke er nødvendig å anonymisere berammingslistene.

- Dette er ikke å gjøre det vanskeligere, men lettere. Vi ligger hus i hus med de største avisene, så jeg tror ikke pressen skal ha problemer med å få tak i denne informasjonen. Vi har også kontakt med en masse distriktsaviser, så dette blir ikke et problem, sier Flatabø. Foreløpig er det ikke planer om et ekstranett for pressen med tilgang til ytterligere materiale, men Flatabø utelukker ikke at det kan bli gjennomført etter hvert.

Til toppen