Senatet kan begrense supermaskineksport

Et kontroversielt lovforslag som skal hindre eksport av superdatamaskiner til USAs ikke-allierte, tas opp til avstemming i Senatet denne uken.

En slik lovendring kan tvinge aktører på markedet for kraftigere maskiner til å konsultere myndighetene før de selger til land som Israel, Russland, Kina eller India.

Dersom lovforslaget går gjennom i Senatet, er det ventet at leverandører og handelsgrupperinger vil drive lobbyvirksomhet for å få president Bill Clinton til å bruke sitt veto mot å signere lovforslaget.

Lovforslaget ble levert Senatet tirsdag, på tross av sterk opposisjon fra det hvite hus og dataindustrien. Lovforslaget fikk "cloture" fredag ettermiddag i senatet. Det vil si at det ble satt en grense for videre debatt om lovforslaget, slik at det kan tas en avstemming tidlig denne uken.

Det USA nå planlegger, er restriksjoner på eksport av kjappe superdatamaskiner til ikke-allierte parter, men forslaget vil også kunne kreve mer føderal styring av eksport av disse maskinene.

I tillegg til å være til stor nytte for sivile brukere, er superdatamaskinene også nyttige for å teste atomvåpen, bygge raketter og utvikle teknologi som kan benyttes til å knekke avanserte kodesystemer.

Blant de ting dataindustrien misliker mest i endringsforslaget, er kravet om lisensiering, periodiske inspeksjoner av varer som skal eksporteres og et krav om at administrasjonen må vente i 120 dager etter at kongressen er informert, før de kan forandre på restriksjonene.

Forslaget til lovendring vil berøre datamaskiner som er kapable til å yte 2000 MTOPS, det vil si 2000 millioner teoretiske operasjoner i sekundet. En vanlig pentium-basert PC klarer ikke mer enn et par hundre MTOPS, men en server eller grafisk arbeidsstasjon kan komme opp i hastigheter som nærmer seg grensen på 2000 MTOPS. Blant annet kan planlagte kraftige maskiner fra Silicon Graphics, Sun Microsystems og Digital Equipment Corp. bli rammet av forslaget.

Greg Garcia, visepresident i American Electronics Association, sier til Wall Street Journal at dette forslaget bygger på en fundamental misforståelse av datamaskinenes oppbygning.

- Andre land kan selv bygge slike maskiner fra standardkomponenter, og en eventuell kontroll vil ikke hindre dette, sier han. - Forslaget vil bare skade den amerikanske industrien, ikke mottakerlandenes muligheter for å få nødvendig datamaskinkapasitet. Det er også mulig å øke kraften i datamaskinene ved å koble flere maskiner sammen ved hjelp av alminnelig nettverksteknologi, sier han.

Datamaskinleverandørene har også merket seg at den drastiske økningen i kraft og hastighet på PC-mikroprosessorene kan føre til at det ikke er lenge før vanlige PCer nærmer seg ytelsesgrensen. I tillegg er erfaringene med å lære opp Kongressen om høyteknologi og Internett ikke udelt positive, slik at industrien frykter restriksjoner det ikke vil være enkelt å tilpasse eller fjerne.

Kongressen tok opp igjen datamaskin-eksport problematikken etter avsløringer tidligere i år om at Russland og Kina har fått kjøpe supermaskiner fra USA uten at myndighetene ble informert. Noen av salgene unngikk føderale regler og er nå gjenstand for etterforskning.

I USA etterforskes nå salget av 16 supermaskiner til et russisk atomvåpen-laboratorium. Silicon Graphics er også under etterforskning for å ha solgt fire superdatamaskiner til et russisk atomvåpen-laboratorium uten å få eksportlisens. Begge selskapene har sagt at de ikke visste at maskinene gikk til våpenlaboratorier.

Ed Black i Computer & Communications Industry Association, sier at de har tro på at Clinton vil legge ned veto mot lovforslaget dersom det passerer senatet.

Til toppen