Send e-post, folkens, ikke e-mail

Hans Chr. Hansson Kristiansen ser ikke på seg selv som et "fehue" når han sier at "jeg fikk et e-brev med ei satsvis fil vedlagt". Hans innlegg er et av mange svar på Christian Jørgensens språklige utblåsning fredag.

Jeg viser til Christian Jørgensens leserinnlegg "Have you been on the verdensvev lately", med undertittelen "Bill Port i Veslemyk og andre frustrasjoner", som ble publisert i digi.no 6. mars 1999.

Vi skal lete lenge etter å finne en person som er så språklig forvirret at hun eller han sier "have you eaten jordbær lately"? Vi vil sannsynligvis aldri finne et menneske som spør "have you been on the verdensvev lately?". Vanligvis greier vi nemlig å skille mellom de ulike språkene vi kjenner til, uansett i hvilken grad vi behersker dem. Ord innen alle emner har til alle tider blitt oversatt fra språk til språk. På norsk sier vi ikke "strawberry", vi bruker heller vårt norske ord, "jordbær". Hvorfor kan vi ikke oversette ord innen dataverdenen fra engelsk til norsk? Er det ikke lettere for en norsk person å bruke begrepet "nettleser" enn "browser"? Slett ikke alle vet at "to browse" kan bety "å se seg om".

Oversetting av ord som har med datamaskiner og Internett å gjøre byr ikke på problemer for meg. Folk som jobber i databransjen og som har kontakt med utenlandske forbindelser, bør holde seg oppdatert på internasjonal terminologi. Men for oss vanlige datamaskin-brukere er det like greit å bruke ord som "nettleser", "e-post", "e-brev" og "satsvis fil".

Jeg ser ikke på meg selv som et "fehue" når jeg sier at "jeg fikk et e-brev med ei satsvis fil vedlagt". Ei heller når jeg starter "nettleseren for å utforske verdensveven". Nå som datamaskiner samt utstyr og programmer for å koble seg opp mot Internett er blitt allemannseie, er det viktigere enn noen gang å bruke vårt norske språk for å sette ord på det vi gjør. Det er lett å trekke en parallell til den språkdebatten vi hadde i Norge i 1830-årene. Striden stod mellom ei gruppe som ville fornorske det danske språket, og ei anna gruppe, som ville beholde det danske skriftspråket som det var. P.A. Munch, som ville beholde det danske språket, mente dansk med norske lånord ikke ville bli norsk, men fordervet dansk. Likeledes vil norsk med massevis av engelske lånord bli et fordervet norsk språk.

Begrepet "e-mail" er for eksempel fornorsket når den ene tenåringen spør den andre: "Har du sjekket mailen?" Dersom hun strengt tatt skal holde seg til engelsk hva angår ordet "mail", må hun si: "Har du sjekket the mail?"

Er det ikke bedre å sjekke e-postkassen eller å hente e-posten?

Med vennlig hilsen

Hans Chr. Hansson Kristiansen

kristiansen@hadsel.online.no

Til toppen