Sense ikke avvist i Danmark

Den danske Telestyrelsen har ikke avvist anmodningen fra Sense om tilgang til Sonofons mobilnett.

Etter at den danske Telestyrelsen den 13. januar sendte sin "foreløpige partshøring" har det versert ulike artikler i norsk og dansk presse om innholdet i brevet. Artiklenes innhold har variert fra "full seier til Sense" til påstander om at Sense er avvist i Danmark.

digi.no har ikke ønsket å omtale brevet før vi har selv har hatt anledning til å lese hele brevet. En gjennomgang av brevet onsdag tilsier at begge de nevnte påstander savner dekning i brevet fra Telestyrelsen.

Brevet fra Telestyrelsen skal være "at opfatte som en partshøring i henhold til forvaltningslovens principper herom", og er altså ikke et vedtak.

I brevet til Sonofon og Sense skriver Telestyrelsen at Sonofon er forpliktet til å levere de bæretjenester og teletjenester som Sense har bedt om. Videre skriver Telestyrelsen at forpliktelsen gjelder såvel samtrafikk-grenseflaten mellom mobilterminalen og Sonofons GSM-net som samtrafikkgrenseflaten mellom Sonofons GSM-net og Sense sitt eget nett.

Videre skriver Telestyrelsen at "Telestyrelsen har ikke på det foreliggende grundlag anledning til at antage, at de af Sense konkret opstillede krav til teknisk funktionalitet i de [...] nævnte to typer grænseflader ikke skulle kunne imøtekommes af Sonofon".

Denne delen av brevet har foranlediget påstanden om full seier for Sense.

Telestyrelsen omtaler imidlertid også en funksjonalitet som Sense har etterspurt, og som Telestyrelsen mener at Sonofon ikke er forpliktet til å levere.

I brevet skriver Telestyrelsen at hva "angår Sense ønsker til Sonofon omkring analyse og dirigering av opkald modtaget fra mobilterminaler med SIM-kort indeholdende Senses egen MNC-kode (MNC-koden identifiserer telefonens hjemmenett. red.anm.), er det Telestyrelsens opfattelse, at denne opgave ikke er en funksjonalitet, der naturlig følger av de av Sense ønskede samtrafikkydelser i grænselfaderne mellom mobilterminalen og Sonofons GSMnet- hhv. Sonofons GSM-net og Senses faste net."

Telestyrelsen skriver også at selv om Sense ikke etterspør alle de administrative funksjoner som normalt inngår i en avtale om nasjonal roaming, inneholder den ønskede ytelsen samme funksjonalitet som ytes i forbindelse med nasjonal roaming.

I den sammenhengen mener Telestyrelsen at det neppe kan ha vært lovgivers intensjon at man ved hjelp av lovgivningen for samtrafikk skal kunne skaffe seg den funksjonalitet som ligger i nasjonal roaming.

Samtidig påpeker Telestyrelsen at Forskningsministeriet i 1997 var innstilt på å ta å muligheten for å gi rett til roaming til andre enn tilladelsesindehavere (altså de som har eget nett), og at det var meget som talte for å etterkomme forespørsler om slik tilgang. Telestyrelsen konstaterer i brevet til Sense og Sonofon at "denne varslede endring av regelgrundlaget for indgåelse af nationale roamingaftaler ikke er blevet gjennemført."

Derfor skriver da også Telestyrelsen i sin konklusjon at:

"Desudtagtet, at Telestyrelsen finder, at det af Sense beskrevne forretningskoncept fuldt ud tilgodeser lovgivningens politiske mål om et varieret udbud af teletjenseter til slutbrugere, er det Telestyrelsens opfattelse, at Sonofon på det nuværende regelgrundlag ikke kan forpligtes til at imødekomme den del av Senses samtrafikanmodning, der vedrører analyse og dirigering af opkald fra mobilterminaler på basis af SIM--kort informationer indeholdende Senses egen MNC-kode."

I brevet innrømmer altså Telestyrelsen at Sense sin anmodning er i tråd med dansk telepolitikk. Videre innrømmer Telestyrelsen Sense den samtrafikk og de tjenester som selskapet har krevet fra Sonofon. Imidlertid skriver Telestyrelsen samtidig at dagens regelverk ikke gir grunnlag for å kreve at Sonofon gir Sense all den funksjonalitet som selskapet har bedt om.

Helt konkret mener Telestyrelsen at "analyse og dirigering" av trafikk, selv om den ikke omfatter administrative tjenester som i en roaming-avtale, gir tilnærmet lik funksjonalitet som nasjonal roaming og derfor ikke kan innrømmes.

Telestyrelsen påpeker at Forskningsministeriet tidligere har antydet at regelverket på dette området bør endres, men merker seg at så ikke har skjedd.

Det spesielle med uttalelsen om nasjonal roaming er at Sense bestrider at dette er et regulatorisk begrep som regulatoriske myndigheter skal forholde seg til. I Norge har PT nettopp falt ned på denne konklusjonen - at begrepet nasjonal roaming i juridisk forstand ikke er et regulatorisk begrep. Dersom man avviser bruken av begrepet nasjonal roaming har allerede Telestyrelsen innrømmet at Sense bør få den tilgangen og de tjeneste fra Sonofon som de har bedt om.

Dermed er altså konflikten i Danmark redusert til en meget snever problemstilling, hvor regulerende myndighet allerede har innrømmet at Sense sin anmodning har dekning i dansk telepolitikk, men mener det mangler regelendringer som gir den aktuelle tilgangen.

Direktør Detlef Stübe sier til digi.no at Sense fremdeles har godt håp om at de skal få gjennomslag for sitt synspunkt overfor Telestyrelsen i den pågående høringsrunden.

Til toppen