Sensur holder utlendinger ute

Google-saken avdekker kinesisk proteksjonisme.

Uttalelser gitt av kinesiske myndigheter fredag levner liten tvil om at de ikke vil tillate Google å operere i Kina med mindre det amerikanske selskapet underkaster seg den offisielle sensuren.

Kommentarer i amerikansk presse går ut på at Googles nærmest har gitt opp alt håp om å kunne drive den kinesiskspråklige søketjenesten google.cn videre. Det innebærer at Google vil måtte avvikle virksomheten i Kina, og heller prøve å nå kinesiske brukere gjennom en tjeneste basert i et annet land, for eksempel USA. Ifølge Wall Street Journal vil Google ta en endelig avgjørelse om veien videre i løpet av få uker.

Ifølge et Beijing-basert analyseselskap, Analysys International, har Google rundt 36 prosent av det kinesiske søkemarkedet, målt i omsetning. Markedsleder er det kinesiske søkeselskapet Baidu, med 58 prosent.

Det er ikke bare google.cn som trues. Fredag ble Googles kinesiske partnere advart av myndighetene at også de må føye seg, skriver New York Times med henvisning til en ikke-navngitt IT-ekspert i Beijing. Ifølge eksperten har flere av Kinas mest populære internettportaler, blant dem markedsleder sina.com.cn og ganji.com, som begge har Google-drevne søkefelt på forsiden, advart at de må finne andre løsninger dersom Google skulle slutte å rette seg etter sensuren.

Kinas strenge sensurregler er altså blitt enda et middel for myndighetene til å holde utlendinger ute av deres hjemmemarked.

Sensurreglene forsterker et annet verktøy mot utlendinger: Et komplisert regelverk for alt som har med næringsvirksomhet på nett å gjøre, og som pålegger utenlandske aktører å inngå partnerskap med kinesiske selskap. Et tredje forhold som taler mot utlendingene er at kinesiske tjenester åpenbart har lettere for å nå et kinesisk publikum.

Disse tre faktorene – pålagt sensur, et komplisert regelverk og det faktum at få utlendinger virkelig forstår Kina – gjør at utenlandske selskaper har svært vanskelig for å konkurrere mot lokale utfordrere.

Anslag fra Analysys International tyder på at Amazon.com har kun 8 prosent av det kinesiske markedet for salg til forbrukere over nett. Microsofts lynmeldingstjeneste «Messenger» har 4 prosent av markedet, målt i antall brukere, mot 77 prosent for den lokale tjenesten QQ.

Auksjonstjenesten Ebay trakk seg fra Kina i 2006 etter å ha konkludert med at det var umulig å konkurrere mot lokale Taobao.

Etter seks år i Kina, solgte Yahoo seg ut til Alibaba i 2005, og nøyer seg med å eie 40 prosent av sin tidligere kinesiske rival. Slik blir utlendingene investorer i stedet for konkurrenter. Kapital er mer velkommen enn konkurranse.

Wall Street Journal viser til anonyme kilder som forteller at Facebook sonderte det kinesiske terrenget for to år siden. De etablerte seg aldri, og per i dag er Facebook blokkert av den kinesiske sensuren. Dette eksemplet tyder på at også Google vil blokkeres dersom de prøver seg på å etablere en kinesiskspråklig tjeneste i utlandet.

Den kinesiske sensuren stenger også utenlandske ikke-kommersiell virksomhet ute.

Det viktigste eksemplet på dette er Wikipedia. Den engelskspråklige utgaven av Wikipedia har stadig problemer på grunn av sensuren, mens den kinesiskspråklige er gjort nesten utilgjengelig. Den har for øvrig bare 300 000 artikler, mot 250 000 på den norskspråklige utgaven og 3,2 millioner på den engelskspråklige.

Google-rivalen Baidu opprettet et brukerdrevet kinesiskspråklig leksikon i 2006: I dag har den 2,1 millioner artikler.

    Les også:

Til toppen