Ser en fremtid i «dataverk»

IT-systemer blir snart for vanskelige til å driftes av andre enn spesialister. «Dataverk» er løsningen.

Mange store aktører innen IT agiterer for ideen om «dataverk», det vil si datakraft som leveres etter samme prinsipp som strøm og vann. Å gjøre elektrisk kraft eller vann tilgjengelig for den enkelte krever avansert ingeniørkunst, og er en oppgave for spesialister. Bruken av elektrisk kraft krever derimot ikke annet enn å plugge et apparat til en stikkontakt.

Brukervennlige dataverk, der datakraft hentes fra noe tilsvarende enkelt som en plugg i veggen, er en del av visjonen til Veritas, lagringsspesialisten som Symantec er i ferd med å kjøpe og som gjør det samlede selskapet til verdens femte største programvareleverandør.

Mike Spink, Veritas' Europa-ansvarlige for «dataverk»-tankegangen, diskuterte nylig disse ideene med digi.no.

– Vi bestemte for halvannet år siden å engasjere oss innen «utility computing». Etter hvert som kompleksiteten øker på brukersiden, er vi nødt til å gi råd og veiledning i forhold til det vi anser som framtiden for våre løsninger.

«Utility computing» er et av fire temaer som Veritas søker å diskutere med kunder og partnere. De andre er drifting av henholdsvis lagring og applikasjoner, samt kontinuitet i forretningsprosesser.

– Det handler om å tilrettelegge en utvikling av infrastrukturen som kan begrense kostnadsøkningen og la IT-avdelinger gå over fra å levere teknologi til å levere tjenester, mener Spink. – Dataverkmodeller er stadig på spebarnstadiet. Vi ser seks ulike modeller: tjenesteutsetting, grid, autonomisk databehandling, ASP-modellen, offentlige dataverk, samt vår egen der dataverk vokser fram av en bevisst orientering for hvordan den interne infrastrukturen utvikles.

Spink definerer «grid» som modeller der man legger opp til å kunne levere datakraft på forespørsel.

– En typisk målgruppe er innen finansielle tjenester, der man periodevis trenger mye datakraft i et kort tidsrom. Mange forstår denne tilnærmingen, men den er lite benyttet i praksis.

Spink siterer tre kjennetegn på den «autonomiske» modellen: leveranser på forespørsel, og veldig sentrert rundt skalerbar infrastruktur og tilsvarende skalerbare modeller for lisensiering av programvare.

ASP-modellen lider av at den var oppskrytt på 1990-tallet. Vi tror den til komme tilbake, spesielt med små og mellomstore bedrifter som målgruppe. Kundene får tilgang til hensiktsmessige applikasjoner uten å måtte investere i infrastrukturen som kreves for å støtte dem.

En mer futuristisk modell er det allmenne dataverket.

– Noe av dette kan betraktes som rent infrastrukturbasert, for eksempel Suns ide om å leie ut CPU-er på timebasis. Andre har en mer arkitektonisk tilnærming. Lagring og informasjonssikring kan betraktes som kjernetjenester. På toppen av det kan man ha applikasjoner, og over der igjen en offentlig markedsplass. RosettaNet kan betraktes som en modell for dette.

Ifølge Spink bygger den sjette modellen, Veritas-modellen, på en forutsetning av at ting på bedriftsnivå må skje gradvis.

– Den går ut på å legge infrastrukturen til rette for å kunne drifte servere og lagring etter dataverkprinsippet, der grunnleggende operasjoner inngår i automatiserte prosesser. Automatiseringen krever at du for eksempel har et system som gir deg oversikt over alle ressurser, slik at den automatiserte prosessen kan slå opp der, frigi ressurser etter nærmere bestemt regler, og så la dem brukes av nye oppgaver. Reglene gjenspeiler alt fra kostnadsstyring til pålegg fra myndigheter til dokumenterbarhet og kontroll.

Spink peker på at uansett modell, er praktiske dataverk et konsept som utvikles over tid.

– I begynnelsen var ikke strømforsyning en oppgave for det offentlige eller for spesialiserte selskaper. Spesialiseringen utviklet seg over tid, og bare når spesialistene kunne levere strøm mer effektivt enn kundenes egne kraftverk. Men heller ikke i dag kjøper alle strøm fra spesialiserte kraftverk. Det finnes fortsatt storbedrifter, for eksempel undergrunnsbanen i London, som finner det mest hensiktsmessig å drive sine egne kraftverk. Dataverk kan følge en tilsvarende utvikling. Selv om dataverk skulle bli like alminnelige som kraftverk er i dag, vil det fortsatt være organisasjoner som finner det mest hensiktsmessig å drive sitt eget dataverk.

    Les også:

Til toppen