Knut Yrvin er en av ildsjelene bak Skolelinux.

- Sett av en milliard til IKT i skolene

Kunnskapsløftet blir en bløff hvis ikke lærerne får IT-hjelp, mener Knut Yrvin.

Halvparten av den norske lærerstanden er over 50 år. Det betyr at brorparten er vokst opp i en tid uten Internett og digitale verktøy. Det betyr igjen et urealistisk gap mellom Kunnskapsløftets svulstige mål og hva faktisk lærerne har av digitale ferdigheter.

    Les også:

- Lærere er praktiske dyr og trenger opplæring i IKT som er tilpasset den nasjonale læreplanens krav til IT-ferdigheter, sier relasjonskontakt i skolelinux, Knut Yrvin til digi.no.

Skolen trenger en IKT-reform. Så lenge ansvaret er overlatt til hver enkelt lærer som skal utforme lokale læreplaner og det ikke er avsatt midler, er svaret gitt at Kunnskapsløftet blir en bløff, mener Yrvin.

Akkurat som innvandrerer må ha obligatorisk språkundervisning i norsk når de kommer hit til landet, trenger lærere et obligatorisk kurs i IKT som for mange blir et «fremmed språk»å regne.

En undesøkelse viser at 80 prosent av skolebarna lærer seg Internett-bruk hjemmet, og ikke på skolen.

Yrvin anslår at halvparten av alle PC-er som i dag er tildelt lærere står ubrukt med skjermspareren på. Skal Kunnskapsløftet få mening må en nasjonal bevilgning til.

Den nasjonale læreplanen snakker om hvordan digitalt verktøy skal brukes til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. Og hvordan en formingslærer skal «bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder med digitale verktøy».

Selv er Yrvin ingeniør og sammenligner Kunnskapsløftet med å bygge en bro.

- Det hjelper ikke med flotte tegninger av en bro. En ingeniør må vite alle detaljer for å få den til å være både trygg og funksjonell, sier han.

- Vi snakker om mindre budsjett enn barnehagereformen, men skolene vil trenge en milliard kroner, fastslår Yrvin.

Som medlem av Arbeiderpartiet utfordret han i 2005 tidligere statsråd Øystein Djupedal på mangelen av etter- og videreutdanning av lærere i IKT. Yrvin pekte på følgende punkter:

Det må til et solid kunnskapsløft blant skoleledere og lærere. Skoleledelsen har betydelige organisatoriske utfordringer ved innføring av IT-verktøy i skolehverdagen. Her har den avgåtte regjering redusert innsatsen til nærmere halvparten av satsingen til Arbeiderpartiet i 2001. Rødgrønn regjering har muligheten til igjen å satse på etter- og videreutdanning av lærer i IKT. Et kunnskapsløft i IKT er bra for læringsmiljøet.

Yrvin raser over det han kaller de hemmelige skolereformene til det borgelige partiet. I begynnelsen av 2000-tallet fikk lærere en kraftig lønnsøkning, men det skjedde ingen nasjonale bevilgninger. Resultatet var budsjettsprekk i skolene og lærere som måtte slutte.

- Det er alt for lite satsning på skolene og vi trenger definitivt en skolereform med fokus på IKT. Hvis ikke sakker vi akterut, og vi er allerede langt etter land som Brasil, Spania, Frankrike og Tyskland på bruk av IT i skolene, sier Yrvin.

Man skal ikke gå lenger enn til Sverige som har lærersiden lektion.se

med over 160.000 medlemmer. Dette er Sveriges største møteplass for lærere som deler kunnskap, oppgaver og tips seg imellom på nett basert på åpen programvare.

Yrvin har tidligere ledet Skolelinux i Norge. Av 700.000 elever i skolene, anslår Yrvin at det i dag kan være minst 100.000 elever som bruker OpenOffice (fri, åpen og gratis kontorpakke som er omsett til bokmål, nynorsk og mange andre språk) i skolene. Tall på brukere av skolelinux anslår han til 50.000.

I september var det for øvrig registrert 63.000 nedlastinger av OpenOffice fra privatpersoner. Dette er nesten en dobling fra i fjor.

    Les også:

Til toppen