Setter pris på potensialet

Langt de fleste IT-aksjer prises på en forventet vekst i omsetning og resultater. Etter sommerens og høstens risiko-opplevelser ser det ut til at aksjemarkedet skiller stadig sterkere mellom vekstpotensialet og hvilken vekst man er villig til å sette en pris på.

I aksjemarkedet verdsettes et selskap etter hva markedet tror selskapet kan tjene for aksjonærene i fremtiden. Det som ofte skiller IT-aksjer fra "andre aksjer" er at selskapene planlegger på - og ønsker å verdsettes på - betydelig vekst i omsetning og resultater i fremtiden.

Dette gjenspeiles gjerne i at børsverdien på IT-aksjene er relativt høye i forhold til andre børsnoterte selskap når man ser på verdien i forhold til de resultatene som allerede er oppnådd.

Vinteren og våren 1998 var meget illustrerende i så måte, med børsverdier på enkelte IT-selskap som lå fire til fem ganger høyere enn dagens verdier og antydet at selskapene over tid ville mangedoble sine resultater og klare å holde disse nye og høye resultatene over lang tid.

Man tar ikke munnen for full om man hevder at flere IT-selskap var priset mer på en teoretisk potensiell vekst enn på en analyse av hvorvidt selskapene med rimelig sannsynlighet kunne ta ut denne veksten. Ofte var de eneste forklaringene man fikk på en meget spenstig prising, at selskapet var i en industri eller bransje hvor det var forventet meget høy vekst. Det argumentet ble tillagt mer vekt enn analysen av selskapenes gjennomføringsevne.

Når et flertall av IT-aksjene ser en mindre spenstig prising i dag finner vi en stor del av årsaken i forhold som ikke er selskapsspesifike, slik som økt fokus på risiko, høyere renter og salgspress i enkelte aksjer. Som vi kommenterte mandag, er det også lavere likviditet ved Børsen i høst enn vi så i hele 1997 og første halvdel av 1998.

Vi tror likevel at disse momentene ikke fullt ut forklarer kursfallet i flere av IT-aksjene.

Det siste elementet i forklaringen er trolig at flere av IT-aksjene har falt i verdi fordi selskapet ikke har levert det markedet forventet, hverken i rene resultater eller i forretningsmessig utvikling. Åpenbart gjelder dette for Tandberg Data og Nera.

Like åpenbart er det at dette momentet ikke har gyldighet for Merkantildata eller ASK.

Imidlertid har dette momentet god gyldighet for et selskapet som NetCom. Og det poenget ser ut til å ha blitt mer tydelig etter den siste resultatfremleggelsen.

For det første har selskapet de siste kvartalene vært meget langt fra å levere hva markedet forventet av resultater.

Dernest har det skortet på den forretningsmessige utviklingen av selskapet. Distribusjon er fremdeles en delvis uløst utfordring for selskapet, og den siste løsningen som ble lagt frem er det fremdeles langt fra sikkert at vil se dagens lys i den foreslåtte formen.

Hovedkonkurrenten Telenor Mobil har i tillegg lansert flere konsepter den siste tiden som i hver fall tilsynelatende viser at det nå er Telenor Mobil som har initiativet på produktutviklingen (et eksempel kan være produktet Telenor Nomade).

På toppen av dette kommer en rekke uløste spørsmål knyttet til fremtidige partnere for selskapet og usikkerhet knyttet til regulatoriske forhold.

Det som nå skjer med verdsettelsen av NetCom, ser ut til å være at aksjemarkedet er mindre villig til å sette en pris på at NetCom vil ta ut sitt teoretiske vekstpotensiale. Markedet vil ganske enkelt se at selskapet viser hva det er godt for før man belønnes for fremtidig bedre prestasjoner.

Dette er trolig sundt både for selskapet og "markedet", men betyr i praksis at det i beste fall legges en demper på kursutviklingen i NetCom-aksjen.

Tirsdag falt børsverdien til NetCom med 4,8 prosent til tross for at det ble klart at den såkalte "Sense-saken" havner i Stortinget.

Til toppen