Setter ut alt annet for å fokusere på datavarehuset

Energiverket Troms Kraft setter ut det enkle for å fokusere på det strategiske. - Konstant tung bruk av datavarehuset krever at vi ordner det selv, sier IT-sjef Steinar Høier.

Uviljen mot å bruke tid og krefter på bagateller kan føres tilbake til kompetanseunderskuddet. De av bedriftens folk som kan IT må brukes der IT teller mest.

- IT øker i volum og kompleksitet, mens tallet på utviklere holder seg flatt, forklarer Høier. - Kvalitetssikring av programvare er et viktig problem.

Troms Kraft liker å framstå som Norges mest IT-bevisste energiverk. Selskapet har 400 ansatte. I 1998 tjente det 93 millioner kroner av en omsetning på 790 millioner. Dereguleringen av kraftmarkedet gjør særlig bedriftskundene kostnadsbevisste, og når lojalitet er blitt et spørsmål om frivillighet, må energiverket gå nye veier.

Løsningen er å gjøre kundetilpasset informasjon til et nytt produkt, og lære kundene å bruke informasjonen til selv å styre sitt strømforbruk. Informasjon er også et viktig internt produkt. Og informasjon betyr datavarehus.

- For oss er et datavarehus det intelligente grensesnittet for elektronisk handel mot eksterne og interne kunder, og mot leverandører, forklarer Høier. - Det er en strategi for styrket konkurransekraft og bedre beslutninger. Det skal gi bedre økonomisk oversikt, bedre økonomisk styring, bedre kundebehandling, og bedre utnyttelse av egne ressurser. Det er kjernen i ekstranettet mot kunder, og grunnlaget for å bygge opp en ny portefølje av tjenester. Her er målet å gjøre kunden til egen saksbehandler.

Høier ser store gevinster i forhold til egne ansatte.

- Vi kommer til å frigjøre personell fra slitsomme og rutinepregede oppgaver som massiv telefonkontakt med kunder. Vi vil slå fast at folk må lære hele tiden, at de ikke skal holde seg til faste oppgaver. Med denne frigjøringen kommer økt kreativitet.

Datavarehuset framstår som kjernen i en strategi som skal føre bedriften fram til en ny og bedre tid. For IT-avdelingen er dette hovedoppgaven. Der må IT-ressursene settes inn.

- Derfor outsourcer vi det enkle, og vi fokuserer på det strategiske.

Troms Kraft valgte Sybase i 1994 men gikk over til Oracle i 1998. Arven ellers består av en rekke fagapplikasjoner med hver sine rapporter, ad hoc-løsninger snekret i Access, lite effektive økonomirapporter, manglende rapporter om kundeinformasjon, og ingen rapport på tvers av systemene.

I tiden 1996 til 1998 ble det arbeidet med kravspesifikasjoner for et datavarehus. Component Software (CSN) ble valgt som samarbeidspartner, vesentlig på grunn av verktøyene PowerMart og Business Objects.

- I november 1998 hadde vi felles seanser der vi hadde prototyper på økonomirapportering etter to dager, og på kunderapportering etter tre dager, og begge prototypene gikk rett på web.

Da ble løpet lagt. Sju web-baserte rapporter for fire nøkkelkunder er klare, og målet om at disse skal kunne bruke rapportene som grunnlag for å effektivisere sitt eget energiforbruk synes oppfylt. Utviklingen har gått trinnvis. Det grundige arbeidet med økonomirapportene ble initiert i februar i år, og ble ferdig i mai. Arbeidet med kunderapporteringen startet i april og skal ferdigstilles i desember i år. D-dagen for pilotkundene på ekstranettet er satt til 20. november 1999. Fra januar 2000 går prosjektet over i en tredje fase, da personalrapporteringen også skal inn i datavarehuset, for å kartlegge tinge som kompetanse og fravær, og for å etablere det Høier kaller en "intelligent og lærende organisasjon".

- Alle rapporter går over web. Alle gir anledning til "drill down", det vil si starte fra oversiktene og bryte seg nedover i detaljene.

Rapportene samler historiske og aktuelle data, og tilbyr mye hensiktsmessig grafikk.

Les andre artikler fra digi.nos dekning av Datavarehus 99:


UnIT starter datavarehushotell
Datavarehuspris til Oslo Børs
Kommersiell tjenesteapplikasjon ferdig på tre måneder
La kunden stå i sentrum for dataarkitekturen

Til toppen