Shahzad Rana svarer på OOXML-kritikken

Norges ja til OOXML har vekket sterke følelser hos mange. Rana mener det var en god og riktig beslutning.

Standard Norge bestemte fredag ettermiddag at Norge skulle stemme ja til at OOXML bør godkjennes som ISO-standard. Det var det mange som var uenige i, og kritikken har haglet mot både Microsoft og Standard Norge.

    Les også:

Shahzad Rana var Microsofts innleide representant i OOXML-prosessen, og i et nylig publisert blogginnlegg redegjør han for Microsofts ståsted og deres syn på prosessen.

Etter avtale med Shahzad Rana, publiserer vi her innlegget sin helhet:

Norge sier JA til DIS 29500

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Standard Norge på fredag besluttet å endre sin stemme fra betinget “ja” (nei med kommentarer) til “ja”. Mange av reaksjonene er av en slik karakter at mange ikke kjenner til verken prosessen eller hva som har skjedd i SN/K 185. Jeg vil her prøve å gi et bilde av prosessen.

Fredag 28. Mars var det 3 møter hos Standard Norge.

Møte I

Dette var det første møtet med hele SN/K 185 komiteen. Standard Norge startet med å informere at man kun skulle diskutere de norske kommentarene og at det til slutt var dem som skulle ta beslutning - ikke SN/K 185 komiteen. Ut fra reaksjonene virker det som om folk tror at det var SNK/K 185 som skulle ta beslutning, dette stemmer ikke med virkeligheten.

Sammensetningen av komiteen

Det er dog interessant å registrere at “ja”-siden ikke har villet bli med på kappløpet om å “stuffe” opp SN/K 185. Det påfallende er at Google på verdensbasis engasjerer seg rett før dette siste møtet. Og at IBM samtidig blir en offisiell medlem av SN/K 185. Tenk om to selskaper som var positive til Open XML ble medlem helt på tampen av prosessen. Hvilket ramaskrik hadde det ikke blitt av det. Det har vært en rekke påstander om at pro-Open XML folk hadde full kontroll over komiteen . Sannheten har tvert imot vært det motsatte. Det ser man også av deltakerne fra fredags møte.

De norske kommentarene

Motstandere som var 22 enkeltindivider hadde strengt tatt ikke til hensikt å se realismen i forslagene fra ECMA og BRM. De var i blokkeringsmodus nesten uansett forslag og diskusjon. Jeg er glad for at Standard Norge ser ut til å ha gjennomskuet dette. Motstandere som var 22 enkeltindivider hadde strengt tatt ikke til hensikt å se realismen i forslagene fra ECMA og BRM. De var i blokkeringsmodus nesten uansett forslag og diskusjon. Jeg er glad for at Standard Norge ser ut til å ha gjennomskuet dette.

Jeg skal belyse dette med beskrivelsen av hvordan den første kommentaren ble behandlet. (min utheving av “for example”)

Kommentar NO-0001

Comment (justification for change) by the MB

Summary:

The Scope clause in Part 1 is inappropriate for an ISO standard.

Justification:

The Scope clause is self-referential, does not convey any useful information, and does not conform to JTC1 and ISO Directives for the scope of a standard or NP (ref. JTC1 Directives, 6.2.1.6; ISO Directives, Part 2, 6.2.1 Scope). In the absence of an appropriate Scope clause it is not possible to resolve a number of issues arising from the current text.

Proposed change by the MB

The Scope clause should be rewritten to give a succinct overview of the contents of the standard without self-reference,
for example:

“This International Standard specifies a set of XML vocabularies for representing legacy documents produced by MS Office applications. It covers word processing, spreadsheet, presentation and graphics documents produced by the following versions of MS Office applications:

[list supported versions]

It does not cover documents produced by other office applications.”

The exact form of the Scope clause will depend on what decisions are taken regarding the final structure of the standard (e.g. as a multi-part standard).

Bakgrunnen for denne kommentaren er at det ikke var en “scope clause” i henhold til ISOs direktiver. Og i Norges forbedringsforslag så var det at “scope clause” burde være skrevet på en slik måte at den var beskrivende for spesifikasjonen og ikke referere seg selv.

Forslaget etter BRM møtet var:

This International Standard defines a set of XML vocabularies for representing word-processing documents, spreadsheets and presentations. The goal of this standard is, on the one hand, to represent faithfully the existing corpus of word-processing documents, spreadsheets and presentations that have been produced by Microsoft Office applications “(from Microsoft Office 97 to Microsoft Office 2008 inclusive) . It also specifies requirements for Office Open XML consumers and producers , and on the other hand, to facilitate extensibility and interoperability by enabling implementations by multiple vendors and on multiple platforms

Forslaget etter BRM er beskrivende og ikke selvrefererende.

Motstanderne påstår hardnakket at dette ikke er tilfredsstillende ettersom ordet “legacy” og setningen “It does not cover documents produced by other office applications” ikke er tatt med fra “eksempel teksten”.

Et “eksempel” og dens tekst blir gjort om til et absolutt krav av motstanderne av Open XML. Kanskje er min norsk og engelsk en smule dårlig, men jeg har aldri hørt om tilfeller der et “eksemplet” blir absolutt og normativ.

Slik fortsetter vi gjennom resten av kommentarene. Og hele tiden er det ingen vilje til å forstå eller godkjenne løsningsforslagene fra ECMA eller BRM.

Mine synspunkter:

Jeg mener at én kommentar ble avvist av ECMA, én faller på sin egen urimelighet og ti ble i mer eller mindre grad tilfredsstillende løst. Jeg mener at én kommentar ble avvist av ECMA, én faller på sin egen urimelighet og ti ble i mer eller mindre grad tilfredsstillende løst. Motstanderen sitter selvfølgelig med en annen oppfattning.

Møte II

Ettersom det første møtet ikke ga noen resultater så fortsatte 7 personer i møte II. Dette var Standard Norge (Ivar J. Knut L. og Bjørnhild S.) BRM-delasjonen (Steve P., Knut T., Erlend Ø. og undertegende). SN lyttet til begge parters innspill og sa deretter at de ville nå fortsette møtet alene.

Møte III

Her var det utelukkende personer fra Standard Norge som deltok (Ivar J., Knut L, og Bjørnhild S.) Disse kom da frem til at Norge skulle endre sin stemme fra “nei” til “ja”.

Rana har bestemt seg for å skrive mer utdypende om også de andre norske kommentarene på sin blogg. De kan leses her etterhvert som de blir tilgjengelige.

    Les også:

Til toppen