Når 83 prosent av irene i 1972 sa ja til det europiske felleskapet, la de samtidig grunnlaget for den økonomiske oppgangen som har preget øysamfunnet de siste årene. EU betraktet Irland som utviklingsområde, og har gjennom omfattende støttetiltak satt fart i økonomien i landet. Skatten for industribedrifter er med EUs velsignelse satt til ti prosent, i tillegg til at inntil 45 prosent av etableringskostnadene blir dekket av myndighetene. Sammen med overskudd på ung og etterhvert velkvalifisert arbeidskraft, har øysammfunnet tiltrukket seg en rekke internasjonale industriselskaper. Spesielt gjelder dette amerikanske og japanske IT-bedrifter, som har latt seg friste av kombinasjonen av lave kostnader og nærhet til det europeiske markedet.
Idag er de fleste store internasjonale IT-selskaper representert i Irland, og dette har gitt ringvirkniner også for Irsk industri.
- En rekke irske selskaper har blomstret opp som underleverandører til de internasjonale IT-bedriftene. Eksempelvis utføres pakkingen av Microsofts produkter av et lokalt irsk selskap, sier pressetalsmann for IDA, Finn Gallen, til Digi:data. Gallen forklarer at fra å være et utviklingsland tidlig på 70 tallet, har den grønne øya fått en ny storhetstid i silisiumalderen.
-Vi har en av de raskest voksende økonomiene i Europa, og virker forlokkende på ung og velutdannet arbeidskraft og bedrifter som ønsker å etablere seg her, sier Gallen. Mer enn 1000 oversjøiske selskaper har de siste tjue årene etablert seg i Irland - de fleste med svært gode resultater. Ifølge US Department of Commerse har amerikanske selskaper som har etablert virksomhet i Irland hatt en gjennomsnittlig avkastning på over 25 prosent det siste tiåret.
- Selv om vi har hatt en vekst i lønnsnivået de siste årene, ser det fortsatt ut som om Irland er et attraktivt etableringsområde. I motsetning til mange andre Europeiske land, der mangelen på kvalifisert arbeidskraft i databransjen er prekær, er tilgjengeligheten i Irland fortsatt god, sier Gallen, og legger til at arbeidskraftslekkasjen fra øya er kraftig redusert de siste åra.
-Tidligere hadde en formidabel netto utvandring, ikke minst av velkvalifisert arbeidskraft. Idag er netto utvandring nærmest lik null, sier Gallen. Han legger til at selv om Irland ikke lenger eksporterer arbeidskraft, er eksporten av IT-produkter desto større. I 1996 var 40 prosent av den irske eksporten relatert til elektronikk og programvare, og Irland er idag Europas svar på Silicon Valley. Spørsmålet er om dette vil vedvare etterhvert som EU fjerner endel av særordningene som øysamfunnet hittil er blitt tilgodesett med.
- Jeg tror at den "Keltiske tiger" etterhvert vil klare å stå på egne ben. Vi har lagt et solid grunnlag, avslutter Gallen.
