California er USAs mest folkerike delstat. Økonomien går så det suser, og folketallet fortsetter sin kraftige vekst.
Den vesentlige årsaken til kraftkrisen er overforbruk. Uhensiktsmessig deregulering vedtatt i 1996 har dessuten ført til økonomisk krise for de to største distribusjonsselskapene.
Pacific Gas & Electric (PG&E) og Southern Californie Edison (SCE) har ikke fått lov til å heve prisen til forbrukere, og de har heller ikke fått anledning til å inngå langsiktige avtaler med de store kraftleverandørene, vesentlig fra andre delstater. Samtidig har de måttet konkurrere med en rekke mindre distributører som ikke har vært utsatt for de samme begrensningene.
De store leverandørene har tvunget dem til å godta kraftige prisøkninger som de ikke har vært i stand til å videreføre til sine kunder. Følgelig har de tapt tolv milliarder dollar, og befinner seg på randen av konkurs, selv etter å ha solgt unna en rekke egne kraftverk. Helt siden sist sommer har situasjonen vært kritisk, og etter årsskiftet har man bare i siste liten unngått periodiske utkoplinger. Likevel har myndighetene nektet å gi tillatelse til å bygge nye kraftverk.
De føderale myndighetene har vært med på å utarbeide en plan som skal avverge konkurs hos PG&E og SCE ved å la dem heve prisene til forbrukerne, inngå langsiktige avtaler med sine leverandører, og utsette tilbakebetaling av gjeld. Planen skal sluttbehandles i Californias delstatsforsamling natt til onsdag norsk tid. Planen innebærer også at delstatsmyndighetene opphøyer seg selv til mekler i kraftbransjen.
IT-industrien i Silicon Valley ser ut til å ha vært mer framsynt enn myndighetene i California. Produksjonsanlegg er stort sett flyttet til andre land eller andre delstater, slik at det mest kraftkrevende er serverfarmene til de store nettforretningene. Bedriftene har fått til langsiktige avtaler om strømleveranser, der det legges større vekt på pålitelige forsyninger enn på pris, og de har dessuten gjennomført tiltak for å spare energi.
Californias nest største selskap, Intel, har bare ett produksjonsanlegg igjen i delstaten - den er viet forskning og utvikling. Prosessorene og de andre brikkene produseres i Arizona, Colorado, New Mexico, Massachusetts, Oregon, Irland og Israel. Intels datasenter i Santa Clara er utstyrt med egne dieseldrevne aggregater som slår til straks den vanlige strømforsyningen skulle vise begynnende tegn til svikt.
Intels store konkurrent Advanced Micro Devices (AMD) har tre produksjonsanlegg, i henholdsvis Texas, Dresden og Japan. National Semiconductor har stilt seg i en tilsvarende situasjon.
Pressetalsmann Chuck Mulloy i Intel sier til Reuters at det ikke er etablert nye anlegg for halvlederproduksjon i Silicon Valley siden 1996.
For å bidra til mer stabile strømforhold, har mange selskaper investert tungt i energisparing. Cisco har spesielt avansert - og kostbar - klimastyring i sine bygninger, og trekker 17 prosent av sitt strømforbruk fra fornybare kilder, det vil si vind og solenergi.
Cisco, Intel og AMD er blant dem med systemer som lar den lokale kraftdistributøren dimme lyset og skåne nøkkelanlegg når forbruket i Silicon Valley overskrider bestemte grenseverdier. I hetebølger heves innetemperaturen opptil fem grader (Celsius).
Toppsjefen i Intel, Craig R. Barrett, advarer mot tiltakene som myndighetene ser ut til å komme fram til. Han krever en mer konsekvent liberalisering, og større forståelse for behovet for nye kraftverk.
- Kjernekraft er det eneste svaret, men det er ikke politisk korrekt, sier Barrett til Bloomberg News.
Mindre produsenter i Silicon Valley, organisert i Silicon Valley Manufacturing Group, prøver å få myndighetene til å innse en grunnleggende kjensgjerning i strømforsyningen:
- Pris er viktig, men pålitelighet er enda viktigere, sier gruppas talsperson til News.com.
- En strømstans kan bli langt dyrere enn en prisøkning.
Intels talsmann Chuck Mulloy sier til News.com at kraftkrisen må ses i samband med miljøutfordringer i California, og at både individer og selskaper må endre energisløsende atferd.
