Sist i Norden på e-ranking

Norge faller på IBM og The Economists rangering av de beste e-landene, men noen av tallene kan være feil.

Årets versjon av e-readiness-undersøkelsen fra Economist Intelligence Unit, sponset av IBM, er nå klar.

Den er ikke lystig lesning med norske øyne. Landet faller nemlig fem plasser ned fra fjorårets fjerdeplass.

Fallet skyldes først og fremst at årets kåring har fått en ny indikator på innovasjon, målt i antall patenter som registreres av befolkningen. Det slo uheldig ut for Norge.

I motsetning til våre skandinaviske naboer har vi ingen betydelig intellektuell hjemmebase for teknologiutvikling, heter det i rapporten. Finland passerte oss i år, og får som vanlig et klapp på skulderen for miljøet rundt Nokia. Danskene er sterke på programvareutvikling, og spesielt langt fremme på bioinformatikk

Ett punkt i rapporten ser noe merkelig ut. Den hevder nemlig at Norge hadde 16 prosent penetrasjon av bredbånd ved utgangen av 2004, og anbefaler mer finansiell støtte fra det offentlige til infrastruktur for internett.

Dette er det mange som har hevdet før, men det er litt merkelig å hevde det akkurat nå. 2004 var nemlig på mange måter året da bredbånd ble allemannseie i Norge. Veksten var enorm, og endte på 640.000 abonnementer, ifølge SSB. For de som ikke rynker på nesen over ADSL og roper på fiber, er dette året da strategien med å la markedet styre, slo til.

SSB mener dermed at 30 prosent av landets husholdninger har tegnet bredbåndsabonnnement. Dette er en god del høyere enn rapportens 16 prosent. Forklaringen kan være at de regner med at hvert bredbåndsabonnement bare brukes av én person. Familier eller bofellesskap som deler på samme abonnement vil dermed ikke telles som fullt ”penetrert” og bare telle som én, selv om alle i familien har tilgang.

Behovet for å øke bredbåndspenetrasjonen står øverst på anbefalingslisten for Norge i rapporten. Neste punkt oppfordrer tilflere WLAN-soner, fulgt av oppmerksomhet rundt utvikling av e-business, finansiell støtte til innovative oppstartsselskaper, og mer innovasjons fra selskaper og akademikere.

I den positive delen nevnes evnen til å ta teknologi i bruk, både i næringsliv og befolkning. Her får Norge gode karakterer, og det samme gjelder tilgangen på tjenester for e-støtte.

På oppkoblingssiden får Norge altså stryk for bredbåndstilgangen, men toppkarakter for prisnivået. WLAN og innovasjon er de indikatorene Norge får lavest poengsum på, bare 4 av ti mulige.

På toppen av årets liste troner Danmark, fulgt av USA og Sverige. Finland følger på 6. plass og Norge altså helt nede på niendeplass. Av de 65 landene som er med, holder Aserbajdsjan på sisteplassen, mens Kazakhstan flyttes opp et par hakk og gjør plass til Pakistan nest nederst.

Til toppen