Sjekk hva det koster før du kjøper noe som er gratis

Når historikere skal oppsummere de siste par årene av nittenhundretallet, vil en av de mer kuriøse trender være menneskehetens plutselige kollektive anfall av kommersiell uselviskhet.

De siste 12 månedene har vi sett en aksellererende tendens til at kommersielle næringsdrivende vil dytte på oss gratis PC-er, programvare, internettabonnement, internettjenester av ymse slag, som e-mail og hjemmesider. Mange vil gi deg aksjer i det nyetablerte selskapet sitt. Allerede lenge har du fått gratis nyheter på Internett. Nå har du to aktører bare i Oslo som konkurrerer om å gi deg gratis papiraviser på døra.

Enkelte av de gratis produktene er mer kostbare enn andre. Telenor er sannsynligvis den aktøren som oftest forsøker å lure deg til å tro at deres tjenester er praktisk talt gratis, mens de reellt sett blir dyrere og dyrere. Det gjelder telefonitjenester, og det gjelder Internett-tjenester.

Mitt råd: Ikke kjøp gratis Internett av Telenor. Det kan komme til å koste deg dyrt.

Enkelte av giverne er klarere enn andre på å signalisere til deg at ja, produktet er gratis i den forstand at du ikke sender oss penger, men det er selvfølgelig visse haker ved tilbudet som skal sørge for at vi kan overleve som leverandør og fortsette med å levere deg gratis produkter.

Dersom du undersøker tilbudet, og ikke er i stand til å finne en slik hake, så ikke ta imot. Disse giverne har misforstått, eventuelt kommet til et forretningsmessig stadium som gjør dem desperate og selv-destruktive, slik at det bare er et spørsmål om tid før de blir borte igjen. Sense, det fire mann store, nyss refinansierte selskapet som begynner med gratis Internet mandag, er åpenbart et slikt kasus, selv om jeg ikke er helt sikker på om den utløsende faktoren er vanvare eller desperasjon.

Mitt råd: Ikke kjøp gratis Internett av Sense. Det er for billig.

Det finnes nemlig fremdeles ikke noe sånt som en gratis lunsj. Dersom du ikke betaler for noe, så betyr det enten at det ikke er verdt noe, eller omvendt: At din aksept av produktet og bruk av det er verdt noe.

Investerer du i gratis Internett, må du betale for det - hos dagens amerikanske og britiske aktører ved at du må la Internett-leverandøren få råde over fem til ti prosent av skjermflaten din.

Hørte jeg et "hva så?".

Husk nå at en helsides eksponering av et budskap i Aftenposten har en prislapp på - ja ikke vet jeg, men kanskje et sted mellom 30 og 50 øre pr potensiell mottaker, hvorav de fleste aldri oppfyller sitt potensial. Da forstår du kanskje at dersom du gir en ISP muligheten til å påvirke deg hver gang du ser på skjermen, i tillegg til at leverandøren har fått ut av deg viktige opplysninger som gir indikasjoner på hva du er klar for å kjøpe når, i tillegg til at leverandøren og annonsøren kan si helt sikkert at du har sett annonsen, og det skjedde dessuten kl 12.35.38 fredag, så er dette produktet slett ikke gratis. Verdien av at du er der, og at du er den du er, kan med de rette metoder bli eksepsjonelt høy.

Mitt råd: Ikke ta imot gratis Internett før du får betalt for det - et minimum må være å få kompensert tellerskrittene som du foreløpig ikke kommer unna.

Ha en god dag.

Til toppen