Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales under en besøk i Oslo i mai 2008. (Foto: Marius Jørgenrud)

Sjokkert over søkemotor-dommen

Wikipedia-grunnleggeren mener den innebærer en meningsløs form for sensur.

EU-domstolens dom mot Google angående personers rett til å få slettet lenker til irrelevant eller utdatert informasjon i søkeresultatene om seg selv. Google tvinges nå til å behandle alle slike forespørsler og risikerer milliardbøter om selskapet nekter.

Reaksjonene fra internettsamfunnet har ikke latt vente på seg. En av de som har gått hardest ut, er Wikipedia-grunnleggeren, Jimmy Wales.

– Dette er en av de mest vidtrekkende dommene om internett-sensur jeg noen sinne har sett, sa ha i et intervju med BBC Radio 5 i går. Deler av intervjuet er gjengitt her.

Wales sier at han ikke tror denne dommen vil bli stående særlig lenge.

– Hvis du studerer det nærmere, gir det ikke mye mening. De ber Google... du kan klage på noe og bare si at det er irrelevant , og så er Google nødt til å ta en avgjørelse om det, sa Wales.

– Det er en vanskelig ting for Google å gjøre, spesielt dersom selskapet risikerer å bli holdt juridisk ansvarlige dersom selskapet gjør noe misforstår på noen måte.

Wales mener vi normalt vil anse at den som publiserer informasjonen er den som har hovedansvaret.

– Google bare hjelper oss med å finne de tingene som finnes på nettet, sa Wales. Han regner med at Google vil fortsette å kjempe kraftig mot slike krav om sletting av lenker i søkeresultatene.

– Jeg tror det motsatte ville være tåpelig, fordi dersom de begynner å håndtere alle som hyler om et bilde de publiserte i forrige uke, så kommer det til å bli veldig vanskelig for Google, sa Wales.

Kommentarer

BBC News siterer i artikkelen også uttalelser om dommen, fra både tilhengere og motstandere.

– Antagelsen som internett-selskaper og andre har gjort om at de kan bruke folks personlige informasjon på hvilken måte de måtte ønsker, er feil og kan bare skje fordi det juridiske rammeverket i de fleste stater fortsatt er i forrige århundre når det gjelder eiendomsrett innen personlig informasjon, sier det britiske parlamentsmedlemmet David Davis til BBC News.

– Resultatet er enten en uhyggelig parallell til Kinas indre sensur av søkeresultater, eller et digert insitament for teknologi-investeringer til å komme seg til helvete ut av Europa. Ingen av delene er formodentlig i nærheten av å være et ønsket resultat, uttaler Guardian-journalisten James Ball.

EU-kommisjonen

EU-kommissær Viviane Reding avviser at retten til å bli slettet har noe med sensur å gjøre.
EU-kommissær Viviane Reding avviser at retten til å bli slettet har noe med sensur å gjøre. Bilde: Getty Images/All Over Press

Også Viviane Reding, EU-kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, omtaler dommen på sin Facebook-side. Kanskje vel så interessant som selve innlegget, er et svar hun gir til noen av dem som har kommentert det.

– Selvfølgelig kan ikke retten til å bli glemt være absolutt (et poeng som retten har bekreftet), akkurat som at retten til personvern ikke er absolutt. Det er andre, fundamentale rettigheter som retten til å bli glemt må balanseres med – slik som ytringsfrihet og pressefrihet. Det er derfor hver sak er nødt til å vurderes på eget grunnlag. Det er nettopp dette som er ånden til det foreslåtte EU-regulativet om datavern, som først beskytter friheten til mediene og ytringsfriheten (folk vil IKKE kunne endre eller slette historien), og som dernest ber en organisasjon gjøre alle fornuftige tiltak for å informere alle andre organisasjoner, som prosesserer data, at en enkeltperson har bedt dem om å slette enhver lenke til de personlige dataene, og enhver kopi av disse som de måtte ha, skriver Reding.

– Reglene som kommisjonen har foreslått er godt balanserte og har ingenting å gjøre med sensur. De som antyder dette, har ikke lest hva kommisjonen har foreslått, avslutter Reding, samtidig som at du lenker til nettopp kommisjonens forslag.

Google-formann Eric Schmidt mener på sin side at dommen på langt nær balanserer riktig mellom retten til å bli glemt og retten til å vite. Dette fortalte han selskapets aksjonærer i går, ifølge Wall Street Journal.

    Les også:

Til toppen