JUSS OG SAMFUNN

Skal markedskreftene styre alene?

Istedenfor å lese Ayn Rand og tro at hun har løsningen på alle problemer, bør INMA-leder Nina Hølke løfte av telefonrøret og ringe til Forbrukerombudet før man lanserer annonseformat som er i grenseland, kommenterer Bjørn Erik Thon i dette leserinnlegget.

Bjørn Erik Thon
9. okt. 2001 - 07:02
INMANina Hølke
Her er leserbrevet fra Nina Hølke: Kjære ombud, la markedskreftene bestemme!
Forbrukerombudet


Hølke gjør et dristig grep i sitt innlegg; hun mener det er smålig å angripe en enkeltannonse når det totale reklamebildet er så massivt. Etter min mening blir dette en helt gal innfallsvinkel. Dette argumentet kan jo brukes mot enhver annonse, i ethvert medium. Vi velger en prinsipiell innfallsvinkel og spør nå, mens annonseformatet er nytt og under utprøving, om en slik annonseform bør tillates, tilpasses eller godtas. Vi stiller dessuten de spørsmålene som bransjen burde ha stilt i forkant, nemlig hvor grensen for et slikt format skal gå. Det er tydeligvis greit for Hølke at rullegardinen dekker det redaksjonelle i fire sekunder. Hva om det dekker i syv, eller ti eller tolv? Og hva om vi må se en filmsnutt, eller om internettsider rettet mot barn begynner med et slikt format - er det også okay?

Jeg tror jeg vet hva Hølke vil svare. "La markedskreftene bestemme! Dersom Nettavisen går over grensen, og for eksempel tillater ti sekunder, vil folk slutte å lese Nettavisen". I så fall er det holdningsløst og historieløst. Holdningsløst fordi bransjen selv, etter min mening, er forpliktet til å diskutere hvor grensene skal gå. Historieløst fordi det rett og slett ikke er slik verden fungerer.

Tenk på følgende: Ville det vært mer reklame rettet mot barn på TV dersom det ikke var forbudt? Ville vi hatt mer kjønnsdiskriminerende reklame (typisk panserpiker) dersom det var tillatt? Ville vi hatt reklameavbrudd i alle kanaler dersom det var tillatt? Svaret på alle disse spørsmålene er åpenbart JA. Og det er ikke tilfeldig at jeg har nevnt eksempler fra TV. Det er fordi vi her har et reklameregime som tillater mye, men også setter klare rammer, både av hensyn til forbrukerne og av hensyn til like konkurranseforhold.

Slik er det også på Internett. Vi har stor oppmerksomhet rundt internettmarkedsføring fordi dette er et nytt medium, slik vi hadde det da TV-reklamen kom. Men Hølke må huske at det ikke generelt er et strengt reklameregime i Norge. Det finnes masse muligheter for lovlig, skikkelig og lønnsom reklame. Vi er ingen pekefingermoralister uten forståelse for markedskrefter og behovet for reklameinntekter. Men vi vil og skal overvåke markedet og stille spørsmålstegn ved den uheldige reklamen. Så løft telefonen og ring til oss neste gang dere lanserer et format som er i grenseland, istedenfor å lese Ayn Rand og tro at du har løsningen på alle problemer.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra