Skal omsider fornye utbredt DNS-server

Etter ni år planlegges en helt ny versjon av BIND.

Domain Name System (DNS) er helt grunnleggende i dagens Internett. Det oversetter mellom mellom verts- og domenenavn og IP-adressen til Internett-tilknyttede maskiner.

Nesten alle DNS-serverne på Internett er basert på programvaren BIND (Berkeley Internet Name Domain). Ifølge Internet Systems Consortium (ISC) er andelen på mer enn 80 prosent. BIND er basert på åpen kildekode.

Arbeidet med BIND 9, som nok er den eneste versjonen av programvaren som benyttes, ble startet opp allerede i 1998, samme år som Windows 98 og Intel Pentium II-prosessor klokket til 333 MHz var store nyheter. Mye har skjedd på Internett siden den tid. Derfor kunngjorde denne uken at arbeidet med å utvikle BIND 10 har startet opp. Arbeidet ventes å ta flere år.

Japan Registry Services (JPRS) og Canadian Internet Registration Authority (CIRA) skal være hovedsponsorer og bidra med både finansiell støtte og utviklingsressurser. Også Afilias, AFNIC, DENIC, IIS.SE, Nominet, NIC.br, SIDN og .za Domain Name Authority skal bidra med finansiell støtte. En egen styringskomité som samarbeider med ISC skal ha overoppsyn med arbeidet for å sikre at det i best mulig grad betjener behovene Internett-fellesskapet.

BIND 10 skal i likhet med forgjengerne være basert på åpen kildekode, men den skal også være modulbasert, svært skalerbar og tilby enkle metoder for administrasjon av konfigurasjonen og for integrasjon med andre systemer.

ISC skriver i en pressemelding at BIND 10 designes for å betjene behovene til dagens dynamiske og voksende Internett-avhengige virksomheter. Målet er at BIND 10 skal være en sikker og fleksibel DNS-server som enkelt integreres med arbeidsflyten og vedlikeholdet til de komplekse nettverkene som organisasjoner etterspør.

BIND 10 skal blant annet ha en annen tilnærming til uventede feil enn dagens utgave. Mens BIND 9 er designet for å logge unntakene og avslutte mens dataene lagres for framtidig analyse, skal BIND 10 designes for å kunne gjenopprette driften under alle mulig omstendigheter, og bare avslutte dersom dette ikker er mulig eller tilrådelig på grunn av en sikkerhetsrisiko. Dette skal gi en mer tilgjengelig DNS-tjeneste.

BIND 9 bruker tekstbaserte konfigurasjons- og datafiler som ifølge ISC er følsomme for driftsfeil. Dette er tilstrekkelig i de fleste tilfeller, men ifølge ISC ikke en veldig nyttig integrasjonsform med stadig mer avanserte back-end-systemer som kundene brukere for prosessadministrasjon.

BIND 10 vil derfor tilby nye former for integrasjon med omgivelser for overvåking og konfigurasjon, slik som å åpne for en tettere tilknytning mellom BIND og DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol). Det skal også være mulig å integrere BIND 10 med en SQL-servere eller en ferdig sammenstilt svardatabase, noe som skal sikre svært høy ytelse.

Et klart designmål er en mer finkornet tilnærming til konfigurasjonsendringer.

ISC har publisert mer informasjon om BIND 10 på denne siden.

DNS-protokollen ble skapt i 1982. I begynnelsen ble BIND utviklet ved University of California, Berkeley med finansiering fra DARPA, men arbeidet ble etter hvert overtatt av DEC-ansatte i 1985, deretter av DEC selv. Fra 1996 har grunnleggerne av ISC hatt ansvaret for BIND. Hele historien er gjengitt på denne siden.

    Les også:

Til toppen