Skal Oslo Børs være et lotteri?

Informasjonen fra norske børsnoterte selskaper ligger milevis etter de amerikanske selskapene. Slik burde det ikke være! Nå er det på tide å sette informasjonsplikten på agendaen slik at resultatene avviker lite fra estimatene.

For å få en riktig pris på selskapet er det viktig med presis og riktig informasjon. Det viktigste i så måte er målsettingene til selskapene.

Det er bare ledelsen i selskapet som har inngående kjennskap til dette, og ledelsen bør derfor gi konkrete mål til markedet om hva selskapet forventer å omsette samt få i nettoresultat.

Enhver investor må ha noe å forholde seg til. Følgelig må selskapet underveis i løpet av året "guide" markedet om hvordan de ligger an med hensyn til målsettingene. Dette kan ikke være så vanskelig for et veldrevet selskap med profesjonell ledelse!

Samtidig kan mye av usikkerheten elimineres. Er det usikkerhet knyttet til en aksje, vil markedet bestandig kreve rabatt for å kjøpe aksjen. Følgelig vil kursen falle, noe som ikke er i noens interesse.

Men virkeligheten synes å være en helt annen på Oslo Børs. Aksjeforum, digitodays søstertjeneste, har tatt konsekvensen av dette og laget en meget god oppfølging av selskapenes målsettinger. Denne listen oppdateres fortløpende. Et eksempel på dette finner du her: Målsettingene avgjør aksjekursen

De av leserne som tar seg tid til å lese listen, vil se at mange av målsettingene er noe "diffuse". Mange selskaper oppgir produksjonsmål, men ikke resultatmål. Som kjent er det resultatet som i det lange løp avgjør aksjekursen, men likevel glimrer dette med sitt fravær.

Av listen er det de "amerikanske" selskapene som utmerker seg med å angi forholdsvis konkrete resultatmål: RCCL, InFocus, Stolt Offshore, Stolt Nielsen, PGS og hendig unntak Software Innovation. Så blir det opp til markedet om de skal tro på tallene.

Men ethvert selskap som har en dyktig ledelse som leverer varene vil etter hvert nyte godt av dette i form av stigende aksjekurs.

Ifølge Christiania Markets er det nye regler for børsinformasjon i USA som har fremtvinget børsnoterte selskaper å måtte rapportere konkrete tall for fremtidig vekst- og resultautvikling. Det var ved årsskiftet at børsnoterte selskaper ble pålagt å gi "best guidance" for inntjeningsutsiktene for kalenderåret innen en viss periode etter avleggelsen av forrige års regnskap.

Et glimrende eksempel på hvordan det skal være fikk vi denne uken da Stolt Offshore (som også er notert på New York Stock Exchange (NYSE)) kom med følgende målsettinger:

"The outlook remains encouraging......we anticipate that margins will improve for work awarded.....but due to the timing of some projects being delayed, earnings per share in the second quarter will be a loss of between 0,00 and 0,08 dollars a share......we should then see all of the earnings for the year coming in the second half......we maintain our previous guidance on full year earnings of between 0,3 to 0,5 dollars per share."

Investor Relations ansvarlige kan slippe mange telefoner fra aksjonærer og analytikere ved å rapportere slik som i eksemplet over. Alle selskapene har egne budsjetter (forhåpentligvis) og det kan ikke være så vanskelig å dele noe av denne informasjonen med resten av markedet. Dette kan umulig være bedriftshemmelig informasjon.

Når et selskap rapporter tall skal det være en "non-event". Hvis selskapet har gjort jobben sin med å guide aksjemarkedet gjennom kvartalet, skal resultatet bli forholdsvis likt konsensus. Eventuelle profit-warnings har kommet tidligere og er allerede innbakt i aksjekursen. På denne måten kan fokus rettes mot det eneste som betyr noe: Fremtiden.

Aksjemarkedet diskonterer fremtiden, og aksjekursen reflekterer kun forventninger om fremtidig inntjening. Dessverre er allerede halve kvartalet passert når norske selskaper starter resultatsesongen. Da burde selskapet allerede ha sterke indikasjoner på hvordan kvartalet har utviklet seg, i stedet for å diskutere det som skjedde for halvannen måned siden.

Alcoa, for eksempel, melder at tallene for første kvartal presenteres 5. april, fem dager etter endt kvartal, og omtrent én måned tidligere enn de norske selskapene starter rapporteringen. Ikke verst for et selskap med 142.000 ansatte i 37 land! Dette viser at de har regnskapsbøkene i orden. Et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres er Gresvig som den 6. februar i år (!) sendte ut profit-warning for år 2000.

Du kan lese mer på Aksjeforums oversikt på profit-warnings.

Vi kan også lære av den danske vindmølleprodusenten Vestas Vind Systems som i dag kunngjorde følgende: "For år 2001 skal selskapet omsette for 9,5 milliarder danske kroner og få et overskudd før skatt på 1,2 milliarder kroner".

Dermed er det ingen tvil om selskapets finansielle mål, og markedet har noe å forholde seg til. Følgelig kan selskapet selv informere markedet i løpet av året hvordan de ligger an i forhold til målsettingene.




Til toppen