Skarp kniving i petaflop-klassen

Verdens kraftigste datasystem har blitt forbedret. Ellers hadde førsteplassen gått tapt.

Listen over verdens 500 kraftigste datasystemer kom i en ny utgave i slutten av forrige uke. IBM-systemet «Roadrunner» ved Los Alamos National Laboratory i USA, som inntok førsteplassen på listen som kom i juni, går også denne gang seirende ut. Systemet, som var det første med en ytelse på mer enn én petaflop/s, har siden den gang fått en mindre oppdatering som har bidratt til at ytelsen har blitt økt fra 1,026 petaflop/s til 1,105 petaflop/s. En petaflop/s tilsvarer én billiard (1015) flyttallsoperasjoner i sekundet.

Denne oppdateringen har da også vært nødvendig for at Roadrunner skulle beholde førsteplassen. Ny på listen er en superdatamaskin basert på Cray XT5 ved Oak Ridge National Laboratory i USA. Denne kalles «Jaguar» og har en målt maksimalytelse på 1,059 petaflop/s i testverktøyet Linpack. Jaguar er utstyrt med 150.152 firekjernede AMD Opteron-prosessorer, klokket til 2,3 GHz.

Begge de to systemene på topp drives av US Department of Energy (DOE), sammen med ytterligere 5 blant de ti kraftigste systemene i verden.

Også systemet på tredjeplass er nytt. Dette kalles «Pleiades» og er et SGI Altix ICE-system installert ved NASA Ames i Moffett Field, California. Systemer er basert på 51.200 Intel firekjernede Xeon-prosessor klokket til 3,0 eller 2,66 GHz.

Kun ett av systemene på topp 10 befinner seg utenfor USA, nærmere bestemt i Kina. «Dawning 5000A» er et kinesiskbygget system ved Shanghai Supercomputer Center. Med en ytelse på 180,6 teraflop/s ligger systemet på tiende plass.

Det kinesiske systemet er dessuten en fjær i hatten for Microsoft, siden systemet kan kjøres med operativsystemet Windows HPC 2008. Det er bare fem av de 500 systemene på listen som benytter en Windows-utgave. Til sammenligning benyttes Linux av 439 av systemene.

IBM Roadrunner ved Los Alamos National Laboratory beholder førsteplassen.
IBM Roadrunner ved Los Alamos National Laboratory beholder førsteplassen. Bilde: IBM/Feature Photo Service

Fortsatt dominerer Intels prosessorer kraftig på listen. 75,8 prosent av systemene benytter prosessorer fra brikkegiganten. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng siden sist.

Andreplassen holdes av IBMs Power-prosessorer, som benyttes av 12 prosent av systemene. Deretter følger AMDs Opteron med 11,8 prosent.

336 av de 500 systemene benytter nå firekjernede prosessorer. Kun fire har prosessorer med bare én kjerne. Syv systemer er utstyrt med en mer avansert utgave av prosessoren kjent fra Playstation 3, IBMs Cell-prosessor. Denne har i alt ni kjerner.

HP har denne gang gått forbi IBM når det antallet systemer. Mens HP hadde 183 systemer forrige gang, er tallet nå 209. Tilsvarende tall for IBM er 210 og 188. Men IBM leder fortsatt når man regner sammen den totale ytelsen til selskapets systemer.

Et mål som stadig blir mer aktuelt, er forholdet mellom regnekraftig og effektforbruk. Her kan det måles store forskjeller. For eksempel har Roadrunner et effektforbruk på 2483,47 kilowatt, mens Jaguar, til tross for at det ikke regner like fort, trekker 6950,60 kilowatt.

De mest effektive systemene på listen er basert på IBM QS22-bladservere med Cell-prosessorer. Disse leverer opptil 536 megaflop/s per watt. Deretter følger IBM BlueGene/P-systemene med opptil 372 megaflop/s per watt. Gjennomsnittet for alle maskinene på listen er derimot 132 megaflop/s per watt.

For i det hele tatt å komme med på listen måtte systemene denne gang ha en ytelse på 12,64 teraflop/s eller bedre. I juni var grensen på 9,0 teraflop/s. Dette har ført til at en rekke av systemene som var på listen sist, nå har blitt presset ut. Det svakeste systemet som fortsatt er med lå på 267. plass sist.

Den totale ytelsen til systemene på listen er på 16,95 petaflop/s. For seks måneder siden var tallet 11,7 petaflop/s, mens tallet for et år siden var 6,97 petaflop/s.

I alt 291 av de 500 systemene er installert i USA. Dette er 34 flere enn sist. Antallet europeiske systemer på listen har blitt redusert fra 184 til 151. 45 av disse systemene finnes i Storbritannia, fulgt av Tyskland med 24.

Antallet systemer i Asia er nå 47, det samme som sist. Japan har flest, fulgt av Kina og India.

Fortsatt er to norske systemer med på listen.

Cray XT-systemet ved Universitetet i Bergen ligger på 66. plass med en ytelse på 40,590 teraflop/s, mens HP-klyngen «Stallo» ved Universitetet i Tromsø ligger på en 82. plass med en ytelse på 31,864 teraflop/s.

    Les også:

Til toppen