Skjebnemåned for Windows Vista

Det avgjøres nå hvorvidt årsskiftets Vista-lansering blir reell, eller starten på enda en betaperiode.

Tirsdag kom den andre betautgaven av Microsofts Windows Vista. Foreløpig er den bare tilgjengelig for et begrenset antall personer, men innen et par uker skal alle kunne laste ned denne utgaven. Målet er å få flest mulig til å oppdage feil i operativsystemet på et såpass tidlig tidspunkt, slik at de kan lukes vekk før lanseringen.

Når en betautgave som dette gis ut til et så bredt publikum, må den kunne fungere temmelig feilfritt. I praksis bør den kunne fungere greit i daglig bruk, også i mange produksjonsmiljøer. Skal brukerne kunne finne fram til de feilene som ikke ligger helt opp i dagen, så må de bruke det mye. Men ingen vil gjøre dette før operativsystemet oppfører seg nærmest prikkfritt.

Microsoft har i utgangspunktet ikke planlagt noen ny, omfattende testperiode etter den som nå er blitt satt i gang.

Det vil komme flere midlertidige «builds», og antagelig flere utgivelseskandidater, men disse vil igjen bare være tilgjengelige for et begrenset publikum. Det er nå at de aller fleste feilene oppdages, siden den videre utviklingen og testingen primært vil gå ut på å rette nettopp de feilene som oppdages i denne betaperioden.

Skal Microsoft lansere Windows Vista til volumkundene i november, må selskapet løse alle de problemene som blir funnet på godt under et halvt år. Dette er knapp tid, selv om det ikke skulle bli oppdaget noen store og altomfattende feil. Analyseselskapet Gartner meldte tidligere i vår at det mener Microsoft vil trenge ni til tolv måneder på å teste og rette feil som finnes i beta 2. Microsoft er uenige i dette og er sikre på at de skal greie fristen, men ser man på selskapets utviklingstakt når det gjelder retting av feil i Windows XP, tyder på at selv relativt små feil kan ta lang tid å rette.

Det er selvfølgelig mulig at Microsoft vil sette inn langt mer ressurser for å rette feilene som ennå ikke er blitt oppdaget i Windows Vista, enn det selskapet gjør når det gjelder feil i eksisterende produkter, men selskapet har et grunnleggende problem som det ennå ikke har greid å komme unna � kompleksiteten i nyere Windows-utgaver. Dette betyr blant annet at små endringer i koden én del av operativsystemet, kan få betydning for mange andre deler av operativsystemet og i applikasjoner fra både Microsoft selv og fra tredjepartsleverandører.

Microsoft innså for flere år siden at kompleksiteten i det som den gang ble kalt Longhorn, nå Windows Vista, var et stort problem. Så stort at selskapet etter å ha programmert på Longhorn flere år, bestemte seg for å starte på nytt fra bunnen av med en ny grunnmur og en design som skulle innebære at selskapet kunne legge til eller trekke fra en ny funksjonalitet uten å få hele systemet til å bryte sammen.

Les hele historien her.

Spørsmålet er om kompleksiteten er blitt redusert i tilstrekkelig grad.

Til tross for at Microsoft egentlig har arbeidet med Windows Vista siden før Windows XP ble lansert, så har operativsystemet ganske få «må ha»-nyheter. Mye av det som ble lovet i starten, er blitt skåret vekk, for eksempel lagringssystemet WinFS, og flere av nyhetene som faktisk kommer, vil det også være mulig å få til Windows XP. Mye er faktisk tilgjengelig allerede i dag, fra tredjepartsleverandører eller i konkurrerende operativsystemer.

Til sammenligning har Apple i løpet av den samme tidsperioden kommet med Mac OS X og fire store oppgraderinger til dette operativsystemet. En femte kan trolig ventes omtrent samtidig som Windows Vista. Dette samtidig som selskapet har gått over fra en PowerPC til en x86-basert plattform.

Også Linux er blitt videreutviklet langt mer enn Windows i løpet av de siste fem årene, selv om mye av dette har gått ut på å komme på høyde med Windows og Mac OS X når det gjelder skrivebordsfunksjonalitet.

Det er ikke mangel på ressurser som er problemet til Microsoft. Selskapet har mer enn nok med både penger og skarpe hjerner. Likevel greier ikke selskapet å lage et oppgradert operativsystem som framstår som særlig nyskapende.

Problemet til Microsoft kan derfor ligge i utviklingsmetodene.

Linux, og delvis også Mac OS X, er basert på åpen kildekode. Begge har en Unix-inspirert arkitektur. Til tross for at mye åpen kildekodeprogramvare lages av utviklergrupper som for en stor del bare kommuniserer med hverandre over nettet, er programvaren i mange tilfeller minst på høyde med kommersiell programvare med lukket kode.

I blant kritiseres disse miljøene for å være lite innovative. Det er mulig at en slik kritikk kan forsvares, men det er lite å si på miljøenes evne til å ta i bruk og implementere ny teknologi og nye løsninger. Evnen til å kunne snu seg raskt vil bli stadig viktigere i et marked hvor teknologiutviklingen går raskere og raskere, samtidig som det stadig gjøres kursendringer.

Til toppen