Skjulte verdier i grunnfondsbevis

Grunnfondsbevis prises lavere enn aksjer, men har skjulte verdier.

Forretningsbanker og sparebanker har to forskjellige benevnelser på egenkapitalen. Mens forretningsbanker har aksjekapital, har sparebanker grunnfondsbevis. Skillet bunner i historiske hendelser tilbake til 1800-tallet. Forretningsbankenes primæroppgave var å dekke kapitalbehovet til industrien, mens sparebankenes formål er "at mottage smaa Summer af Personer af begge Kjøn, i særdeleshet af Arbeids- og Tjenestefolk...". Gjennom oppfordring til sparsomhet skulle småfolket formås å bygge opp en materiell trygghet foran dårlige tider. På den måten har mange sparebanker blitt selve grunnstenen i mange små lokalsamfunn.

De siste årene har skillet mellom de to typene banker blitt stadig mer utvisket. For eksempel er det lite som skiller Den norske Bank fra Gjensidige/NOR. I følge loven er det ingen tjenester som forretningsbankene utfører som heller ikke sparebankene kan utføre, imidlertid er de enkelte sparebankene mindre enn forretningsbankene slik at det er vanskelig for en sparebank å gi større bedrifter et fullstendig banktilbud.

Lovbestemmelsene om grunnfondsbevis setter en ramme for grunnfondsbevis som har klare likhetstrekk med aksjer i en forretningsbank. Den vesentligste forskjellen er eierretten til selskapsformuen og innflytelse i de bestemmende organer. Akkurat som aksjekapital er grunnfondsbevis en del av risikokapitalen. Men underskudd i sparebanker skal først dekkes av fondene sparebankene avsetter midler til(gavefond og utjevningsfond), som er en del av egenkapitalen. Grunnfondsbeviseierne har ikke eiendomsrett til hele egenkapitalen slik som tradisjonelle aksjeselskap, men kun til innskutt grunnfondsbeviskapital. Grunnfondsbevis oppfattes derfor som sikrere enn aksjer.

Akkurat som i forretningsbanker er det driftsresultatet som avgjør utbyttet. Det er forstanderskapet som blant annet fastsetter sparebankens vedtekter, vedtar regnskapet og disponerer årets overskudd. Forstanderskapet er øverste organ i sparebanken. Grunnfondsbeviseierne velger 1/4 av forstanderskapets medlemmer, uansett hvor stor andel grunnfondsbeviskapitalen utgjør av bankens samlede egenkapital. De øvrige medlemmer av forstanderskapet velges med 1/4 hver av h.h.v. sparebankens innskytere, de ansatte og de kommuner der sparebanken er virksom.

Ikke akkurat noe system som en eventuell børshai vil prøve å kuppe..... Derav lav prising basert på tradisjonelle forholdstall.

Forøvrig er det nedsatt et utvalg som har foreslått at grunnfondsbeviseierne skal kunne få økt innflytelse.

En av årsakene til at grunnfondsbevis anses som mer sikkert enn aksjer i forretningsbanker er følgende:

· Sparebankenes kapital er i større grad finansiert gjennom innskudd fra kunder og innlån fra sentralbanken fremfor utenlandsgjeld.

· Grunnfondsbevisene prises i større grad utfra utbytte enn forretningsbanker. I "gode tider" gir grunnfondsbevisene opp mot 10% direkte avkastning i utbytte.

· Sparebankene låner mindre penger til bedrifter og har generelt en strengere kredittvurdering.

Grunnfondsbevisene prises adskillig lavere enn forretningsbankene. Dette skyldes hovedsaklig at mulighetene for grunnfondsbevisene er snevrere enn forretningbankene. I tillegg er de "kjedelige utbytteselskaper". Som en følge av at de tradisjonelt fører en meget hyggelig utbyttepolitikk, gir dette en lav vekst. I tillegg kan ikke sparebanker kjøpes opp slik som forretningsbanker. Med den pågående restruktureringen innen finansnæringen i Norden har forståelig nok ikke sparebankene noen oppkjøpspremie slik som for eksempel Nordlandsbanken. Følgelig kan en omgjørelse av sparebanker til aksjeselskap gi en betydelig reprising av sektoren.

Den siste uken har grunnfondsbevisene falt tilbake på frykt for at mottageren av utbytte også skal betale skatt på mottatt beløp. Idag er utbytte allerede beskattet i bedriften, og en slik endring vil i så fall innebære dobbel beskatning av utbytte. Følgelig vil en lovendring gjøre det mindre attraktivt å sitte på "utbytteaksjer". Ifm behandlingen av statsbudsjettet i høst vil det derfor være en viss usikkerhet rundt utbyttepolitikken og dette vil helt sikkert legge en demper på kursutviklingen til grunnfondsbevisene. RISK-justeringen, som mange spekulerer i ved årsskiftet, kan også komme under press.

· Sparebanken NOR søker omdanning til AS

· Grunnfondsbevis faller på frykt rundt mulig utbyttebeskatning

· Grunnfondsbevis som egenkapitalinstrument

Til toppen