IKKE FORNØYD: Digitaliseringen har vært høyt oppe på den poltiske agendaen i over ti år, men i realiteten er det bare festtaler, mener viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge.

Skuffet over offentlige nettjenester

– Ingen grunn til å juble over digitaliseringen, mener IKT-Norge.

Under den pågående Digitaliseringskonferansen i Stavanger i regi av KS går regjeringen ut med meldingen om at landets innbyggere nå har tilgang til 500 offentlige nettjenester, som alle kan nås via samme løsning for sikker innlogging, nemlig ID-porten.

Doblet

Antallet tjenester koblet til ID-porten er mer enn doblet de siste to årene. Bruken av denne «felleskomponenten» viser også vekst. I første halvår var det 28,6 millioner innlogginger, mot 40 millioner i hele fjor.

Difi-direktør Ingelin Killengreen sier i en uttalelse at takten i digitaliseringen av offentlig tjenester og bruken av disse øker. Nye regelverk gjør at det såkalte digitale førstevalget nå er hovedregelen.

– Dette viser at satsingen på felles offentlige IT-løsninger får fart på den digitale tjenesteutviklingen. Satsinger som ID-porten gir merverdi både for samfunnet og den enkelte innbygger, sier statssekretær i moderniseringsdepartementet Paul Chaffey (H), som under konferansen i dag markerte milepælen med 500 tjenester med tale og utdeling av blomster.

Paul Chaffey er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartmentet.
Paul Chaffey er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartmentet. Bilde: Per Ervland

Lite begeistret

Økt takt på digitaliseringen av AS Norge høres bra ut, men har myndighetene grunnlag for å skryte av hvor langt man er kommet – er dette så rosenrødt som det kan høres ut?

På ingen måte, mener viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge, som også deltar på konferansen.

– Nei, nei. Det vi ser fra en brukerkartlegging vi har gjort, som vi presenterer i dag, er at det er veldig lite sammenheng mellom statlige og kommunale tjenester. Spesielt ser vi det på Nav og kommunale tjenester, der skjærer det seg gang på gang, sier Austlid til digi.no på telefon fra Stavanger.

En konklusjon etter kartleggingen er at kommunene «ikke tar innbyggerne sine på alvor». Den viser ifølge Austlid at «det er lite eller ingen utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger til innbyggerne».

Dette på tross av et uttalt høyt ambisjonsnivå og bred politisk enighet i alle partier og regjeringen om digitaliseringen av det offentlige.

Staten kan tilrettelegge så mye de vil med fellesløsninger. Problemet slik Austlid ser det er at mange av løsningene har ilagt kostnader som hindrer kommunene å ta dem i bruk.

– De tar blant annet betalt for bruk av ID-porten. Små kommuner må kanskje velge mellom fire sykehjemsplasser eller ID-porten-bruk, sier hun.

Ser mot Danmark

IKT-Norge-direktøren savner den tilnærmingen som våre naboer i Danmark har valgt. Det er velkjent at danskene har kommet et stykke lenger i digitaliseringen av offentlig sektor, de er et foregangsland på området.

I Danmark tenker de på brukerne først Den danske staten har ifølge Austlid valgt å ta regningen for en del fellesløsninger.

– I Danmark tenker de på brukerne først. Enten det er næringsliv eller innbyggerne. Så designer man tjenestene rundt behovene brukerne har, snarere enn å se hva offentlig sektor kan levere av tjenester.

Det er langt mellom de politiske visjonene og praktisk virkelighet, mener Heidi Arnesen Austlid.

– Det er en jæskla lang vei å gå. Staten må føre en gulrot og pisk-politikk. Greia med lokal selvråderett er et billig poeng. Det er nemlig ikke viktig innen digitaliseringen. Kommunene sier selv at de ønsker sterkere sentral styring.

At det nå finnes 500 offentlige digitale tjenester i Norge gjennom ID-porten er heller ikke noe IKT-Norge finner grunn til å juble over.

– Det har skjedd en del innen plan og bygg, men forsatt er det svært mange av tjenestene som bare tilbyr skjema for utskrifter eller halvdigitale løsninger. Svært mange av de 500 tjenestene er uinteressante, sier Austlid.

    Les også:

Til toppen