Sylvia Brustad -Helse- og minister

Slakter Brustads digitale helsepolitikk

Abelia er lite imponert over statsråd Sylvia Brustads innsats på bruk av IT i helsesektoren.

Abelia har evaluert strategien for IT-utvikling på helse- og sosialsektoren som i 2007, kalt S@mspill 2007, gått gjennom Regjeringens egen evaluering av IT-strategien (Gjennomføringsplan 2007), lest Nasjonal helseplan (2007-2010) og statsbudsjettet for 2008, i tillegg til flere andre måldokumenter og kilder.

— Etter å ha gått gjennom en mengde dokumenter og sett nærmere på progresjon og resultater er konklusjonen nedslående, fastslår Abelias leder Paul Chaffey.

Han mener denne Regjeringen ikke benytter muligheten IKT gir til til å redusere kostnader og til å øke effektiviteten og kvaliteten i helse- og sosialsektoren.

Også Riksrevisjonen slakter fullstendig den digitale helseplanen som skulle gi en innsparing på en milliard i året, og er å regne som Norges største IT-prosjekt.

    Les også:

Konklusjonen fra Abelia er klar:

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads arbeid med fornying av helse- og sosialsektoren ved bruk av IKT gir få resultater.

På 13 av de 16 områdene Abelia har målt har det de siste to årene vært liten eller ingen fremdrift. Tatt i betraktning de store utgiftene til helse- og sosialsektoren, er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke satser mer på å øke effektiviteten og kvaliteten på dette området, mener Chaffey.

Han trekker frem tre viktige områder der bruk av IKT kan gi store effektivitetsgevinster:

  1. Generell elektronisk samhandling. Samhandling mellom leger, mellom leger og pasienter, mellom legekontorer og NAV og mellom spesialhelse- og kommunalhelsetjenesten fungerer for dårlig. Abelias evaluering viser at få helsepersonell har tatt i bruk elektroniske løsninger for bl.a. henvisninger og sykemeldinger, og generelt at få kjenner til standardene for meldingsutveksling. Ustrakt grad av papirbaserte løsninger, disketter og CD-plater er fortsatt i bruk.
  2. Elektronisk pasientjournal (EPJ). På tross av at de fleste helseforetak og kommuner i Norge har anskaffet EPJ’er, så er bruken beskjeden blant helsepersonell. Manglende integrering med gamle journalsystemer og fagsystemer og generelt for dårlig kvalitet og brukertilpasning er deler av forklaringen.
  3. Elektronisk resept. Arbeidet med eResept kom først i gang i 2005 og formidling av resept baseres i dag på papir. Regjeringen har satt i gang et program for å få dette på plass, så det gjenstår å se om og når det blir tatt i bruk.

En undersøkelse fra Nasjonalt senter for telemedisin viser at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved full implementering av elektronisk henvisninger og epikriser ligger på cirka 300 millioner over en periode på 15 år.

- På tross av at Norge er ett av de fire landene i OECD-området som bruker mest på helse per innbygger, så scorer vi ikke tilsvarende høyt på internasjonale sammenligninger når det gjelder kvaliteten på helsetjenestene, påpeker han.

Til toppen