er
Hva passet da ikke bedre enn å la en haug med "gammeløkonomister" uttale seg. Nå hevder riktignok Kjell Aamot at det meste han gjør for tiden har å gjøre med nye medier. Og all ære til Schibsted; de gjør det meste for å henge med i tiden. Men også trauste, børsnoterte A-pressen ASA og enda mer tungrodde Norsk Rikskringkasting prøvde intenst å overbevise oss om at de har en naturlig plass i den nye økonomien.
I mellomtiden virket de fleste av tilhørerne mest opptatt av hvilket vorspiel de burde velge og hvem som skulle være til stede hvor. Hvis de da ikke spisset ørene og slo latterdøra på vid gap da en meget opplagt Claus Wiese, en av mediestjernene i den gamle økonomien, virkelig vis(s)te hvordan man kommuniserer verbalt. Uansett medium.
Hans avslappede, humoristiske stil lot til å smitte over på noen av foredragsholderne, ikke minst Aamot, som uansett svært sjelden viser sine verbale talenter i det offentlige rom.
Men det var faktisk i et av dårligste foredragene (det var faktisk ikke så mange som du muligens kan få inntrykk av) at ett av de få gullkornene falt: Tidligere MMI-guru Tore Bredal hadde "mistet" foredraget sitt (ja, det var selvsagt teknikken som sviktet) og messet utover en sliten forsamling om merkevarer, kundefeedback, dynamiske relasjoner og overvåkning.
I essens sa Bredal det slik om implikasjonene av Internett og elektroniske medier: "Man overvurderer som vanlig de kortsiktige konsekvensene av teknologi og undervurderer de langsiktige konsekvensene".
Forhåpentligvis er de negative konsekvensene (les: bakrusen) hos de fleste av Mediaforums deltakere av kortsiktig art. På lengre sikt er det imidlertid lett å undervurdere hangoveren som flere ufrivillig kan komme til å pådra seg i fremtiden.
Hvis du da ikke faktisk tilhører "den nye økonomien".
