Slik begrunner Standard Norge sitt ja til OOXML

Mange privatpersoner og bedrifter klagde Standard Norge inn til departementene. Les redegjørelsen:

Kampen om hvorvidt Microsofts dokumentformat Office Open XML (OOXML) skulle bli godkjent som en åpen standard eller ikke, har skapt et voldsomt engasjement både i Norge og internasjonalt.

Norge stemte først "nei med kommentarer" i fjor, men på et kontroversielt møte den 22. mars i år ble denne stemmen endret til "ja".

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og resulterte blant annet i noe så sjeldent som et demonstrasjonstog arrangert av motstandere som jobber i IT-bransjen.

Selv om besluttningen er tatt, og selv om Norges ja-stemme ikke var avgjørende for at Microsofts format blir godkjent eller ikke, så fortsetter kampen. Det skyldes både en utbredt misnøye om hvordan Microsoft gikk frem for å få sitt format ISO-godkjent, men også at den viktigste besluttningen ennå ikke er tatt. Den blir det opp til fornyingsminister Heidi Grande Røys å ta. Hun skal avgjøre om OOXML skal godkjennes for bruk til publisering av informasjon fra offentlige etater.

Etter at Standard Norge stemte ja på Norges vegne, har mange privatpersoner og bedrifter sendt brev til Fornyingsdepartementet og Næringsdepartementet med krav om at de ser nærmere på prosessen og Standard Norge.

digi.no har fulgt tett med på denne korrespondansen gjennom de offentlige postjournalene, og bedt om innsyn. Noen har blitt avslått, men vi har fått tilgang til mange og de viser tydelig at den norske kampen om OOXML ikke er over.

Standard Norge har også måttet redegjort for sin prosess og sin besluttning. I et tre siders langt notat forsvarer Standard Norges nestleder, Ivar Jachwitz, besluttningen.

Som han tidligere har uttalt til pressen, begynner han med å slå fast at Standard Norge ville fått kritikk uansett hva de til slutt hadde gått inn for.

Brevkampanje

I fjor kunne digi.no avsløre at partnere og kunder av Microsoft hadde blitt oppfordret til å sende inn et standardbrev med likelydende tekst til støtte for OOXML.

Jachwitz gjør det klart at innspillene herfra ble tatt hensyn til av Standard Norge. De konkluderte med at det kom 47 uttalelser totalt, hvorav 38 sa ja til forslaget og at 9 svarte nei. Det betyr i praksis at bare en stemme utenom de 37 likelydende brevene, ga sin tilsluttning.

Alle svarene kom med kjent avsender og i undertegnet stand. Standard Norge kan ikke tillegge selvstendige virksomheter andre meninger enn det de skriftlig gir uttrykk for.

digi.no publiserte listen over hvem som sa ja, og vi har vært i kontakt med flere av dem som signerte. Mange av disse hadde ingen kunnskap om OOXML utover at dette var et format frontet av Microsoft.

Det førte til påstander om uanstendig press fra Microsoft, noe som ikke er dokumentert. Microsoft offentliggjorde følgebrevet til støttebrevet, og ingen av de som digi.no snakket med, følte seg presset til å skrive under.

Flere av de som undertegnet satt ikke i en stilling som skulle tilsi at de hadde myndighet til å uttale seg på vegne av selskapet eller organisasjonen, og langt fra alle hadde tatt seg bryet med å fylle ut navn og dato. På flere av de innsende innspillene står det "Virksomhet, navn", istedenfor navnet på bedriften og personen som undertegner.

Standard Norge på sin side mener at det ikke er uvanlig med likelydende høringsuttalelser. De peker også på at de på møtet i august 2007 stemte "nei med kommentarer", på tross av at det på det tidspunktet var et flertall for å stemme ja.

I alt standardiseringsarbeid som Standard Norge deltar, er det Standard Norge som formelt avgir stemme. Den vanlige regelen for det internasjonale arbeidet er at vi følger de råd som våre speilkomiteer gir når det er generell enighet i komiteen. Det har hendt at vi har gått imot et flertall, og det har hendt at komiteens tilbakemelding er slik at det ikke er mulig å svare verken ja eller nei.

Feilslått strategi fra OOXML-motstanderne

Dagen før det kontroversielle møtet den 22. mars 2008, sendte 21 komitémedlemmer som var motsandere av OOXML ut et åpent brev, der de tok til orde for at Norge måtte si nei til OOXML. Det kan i ettertid fremstå som et trekk som virket mot sin hensikt.

Før møtet hadde 21 komitémedlemmer satt sitt navn på et åpent brev til Standard Norge som begrunnet hvorfor Standard Norge burde stemme nei til OOXML. De hadde derved tatt standpunkt før komiteen fikk drøftet hvorledes våre kommentarer var ivaretatt.

En annen "tabbe" som motstanderne av OOXML gjorde, var at komitéformann Steve Pepper på et tidlig tidspunkt flagget sin motstand mot OOXML, og at han derfor ikke kunne fortsette som nøytral formann.

Komiteens leder har en viktig rolle for å få til størst mulig grad av enighet, men lederen av komiteen hadde allerede i 2007 flagget standpunkt som gjorde at han ikke kunne oppfylle kravet til nøytralitet. Han hadde derfor frasagt seg oppgaven med å lede komiteens behandling av OOXML og Standard Norges viseadm. direktør var derfor møteleder for behandlingen av denne saken i komiteen.

Dermed tok Standard Norge's nestleder Ivar Jackwitz over rollen som møteleder. Han konkluderte med at Norges krav fra den første runden ikke var utformet som absolutter.

Det er korrekt at det var et flertall av medlemmene i komiteen som mente at kommentarene ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Imidlertid og i tråd med hva møteleder understrekte, var ikke Standard Norges kommentarer utformet som absolutter. Formuleringene innebar etter Standard Norges oppfatning et spillerom som var viktig for å kunne finne akseptable løsninger gjennom behandlinger på internasjonalt plan. Under kommentarrundene i komitémøtet ble det av mange stilt absolutte krav til oppfyllelse av kommentarene, hvilket bekreftet at de steile frontene var godt sementert. Standard Norge anså enhver videre diskusjon som nytteløs med tanke på å oppnå enighet i komiteen.

Fire momenter som tilsa ja til OOXML

Tilslutt trekker Jachwitz frem fire momenter som Standard Norge vektla da de bestemte seg for å si ja til OOXML:

Det er langt flere sluttbrukere av dokumentstandardformater blant de som var for, enn de som var imot standarden.

Dette er et argument som trolig vil få mange motstandere til å se rødt. Et av deres mange argumenter har vært at OOXML ennå ikke er tatt ordentlig i bruk.

Derimot er Microsofts tidligere binære formater som .doc, .xls og flere andre binære Office-formater soleklart mest utbredt både i Norge og på verdensbasis. Selv om ODF er et åpent format brukt av flere leverandører, er det fortsatt relativt få som bruker det, sammenlignet med de binære Microsoft-formatene.

Den faglige kritikken mot OOXML er ikke Standard Norge og Jachwitz uenig i.

Det er enighet om at standardforslaget uansett bør forbedres og Standard Norge mener dette best kan skje ved at OOXML blir en ISO-standard nå.

Mange har også vært kritisk til at OOXML med sine 6.000 sider ikke egnet seg for "fast-track-prosedyren". Det er også en kritikk som Standard Norge stiller seg bak.

Standard Norge mener at ISO kritisk bør evaluere ”fast-track-prosedyren”. Vi mener at arbeidet med OOXML ville ha vært bedre tjent med om det hadde vært initiert som et nytt ISO-prosjekt. Problemet var imidlertid at forslagstilleren ECMA i sin fulle rett lanserte prosjektet som ”fast-track”.

Tilslutt påpeker Jachwitz at de som organisasjon skal ha som utgangspunkt å jobbe frem standarder, ikke stoppe de.

ISO står for International Organisation for Standardisation. Som medlem er vi på samme måte som medlemmene i vår søsterorganisasjon IEC (International

Electrotechnical Committee) pliktige til å gjøre vårt beste for at de standardforslagene vi

arbeider med, kan bli godkjent som ISO- og IEC-standarder.

RedegjørelseHer kan Standard Norge's redegjørelse leses i sin helhet (32 kB)

Følgende norske bedrifter og organisasjoner sendte inn standardbrevet som avgjorde hva Norge skulle stemme:

  • Flekkefjord kommune
  • Sametinget
  • Sykehuset Asker og Bærum HF
  • Ullevål Universitetssykehus
  • Avenir
  • Hands
  • IT Partner Harstad
  • Mamut
  • Oslo Datasenter
  • Umoe IKT
  • Webstep
  • Abile
  • Accenture
  • Active Templates
  • Avanade Norge
  • Bouvet
  • Ementor Norge
  • Fønix Data
  • Holte byggsafe
  • Inmeta
  • IT Partner Bodø
  • IT Partner Møre
  • IT Partner Tromsø
  • iTet
  • Itum
  • Jensen Consulting
  • Maritech
  • Masterminds
  • Norsk Data Senter
  • Objectware
  • Osiris Data
  • Ravenholm Computing
  • RB Datatjenester
  • Steria
  • SuperOffice
  • Systempartner Sør
  • Umoe Consulting

    Les også:

Til toppen