Slik ble lønns-skrytet avslørt

Når personalansvarlig eller daglig leder i et IT-selskap rapporterer inn lønnen blir resultatet et annet enn om de ansatte skulle gjort det selv.

Martin Johnsen i det nystartede selskapet Paytest.com har funnet ut at mange av de ansatte i IT-bransjen skryter lønnen opp ved å påstå at de har høyere lønn enn det de egentlig har.

Dette kom frem etter en undersøkelse selskapet foretok på opdrag fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

I denne undersøkelsen er det selskapets personalansvarlig eller daglig leder / administrerende direktør som rapporterer inn lønnen. Dermed blir resultatet korrekt - og åpner ikke for publisering av ønske-lønninger. (Johnsen sier det er mye jobb for de som innrapporterer første gang, men neste gang de samme bedriftene skal innrapportere trenger de bare oppgi justeringene).


Faktorer som er vektlagt i denne lønnsundersøkelsen er jobbfamilier og nivå.

Jobbfamilier er grupper av stillinger innen samme fagområde (for eksempel økonomi og regnskap, IT-rådgivning, Human Resource / personal, administrasjon, markedsføring).

Nivå er delt inn i fire: Junior (1-2 års arbeidserfaring), Profesjonell (3-5 års arbeidserfaring), Ekspert (5-8 års erfaring) og Senior (med over åtte års erfaring). I tillegg må man oppgi om medarbeideren jobber som spesialist eller generalist (henholdsvis med vekt på dybde eller bredde) og om de har lederansvar (fire nivåer).

Lønnsundersøkelsen avdekket, ifølge Johnsen, ikke noe overraskende annet enn at systemselgere (som jobber med langsiktig salg av for eksempel nettverksløsninger eller servere) tjener veldig bra. De 'profesjonelle' systemselgerne (med et par års erfaring) hadde i snitt en grunnlønn på 440.000 kroner pluss bonus og provisjon.

Johnsen opplyser til digitoday.no at de selskapene som har bonusordninger også ofte er de som har høyest grunnlønn. Han forteller også at det er mange som har 'senior' i tittelen sin, uten at dette nødvendigvis betyr at de er på senior-nivå (tilsvarende over åtte års erfaring). Dette kan skape forvirring for mange.

Fortsatt er det også slik at sjefen tjener best. Den eksakte sjefs-snitt-lønningen vil ikke Johnsen oppgi, men i snitt tjener Senior-ledere som jobber innen administrasjon 600.000 kroner i året. - Skal man isolere direktør-lønningene vil de sannsynligvis komme høyere enn 700.000 i snitt, tror Johnsen.

De fleste er svært hemmelighetsfulle når det gjelder lønn. Dette kan, ifølge Johsen, komme av at man ikke har noen systemer. I IT-bransjen har de fleste individuelle lønnsforhandlinger. Det er mange små og nye bedrifter i denne bransjen, og lite fagforenings- og tariffsnakk. Dermed synes mange det er vanskelig å fastslå sin egen markedsverdi.

- Mange bedrifter, spesielt de små og mellomstore, mangler objektive systemer for å vurdere de ansattes stillinger og kompetanse. Ofte går det på trynefaktor og at den som roper høyest får mest, forteller Johnsen.

Han legger til at slike vurderingssystemer er dyre, og at mange små og mellomstore bedrifter ikke har råd til slike investeringer. - Det blir gjerne med en telefon til nabobedriften for å høre hva de betaler i lønn. Dette kan bli dyrt for bedriften i lengden. Har man først lagt seg på et for høyt nivå blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å justere lønningene ned. Legger man seg på et for lavt nivå forsvinner de ansatte til konkurrenten, sier Johnsen som mener en objektiv lønnsstatistikke er en billig forsikring.

Blant deltakerne i undersøkelsen var det hele 35 internettkonsulentselskap og bare to såkalte dotcom-selskap. Ingen av disse skilte seg ut på noen som helst måte i undersøkelsen.

Internett/multimedia-konsulenter på junior-nivå tjente 285.000 kroner. På profesjonelt nivå var medianen 340.000 kroner, ekspertene 375.000 og på senior-nivå 470.000. I tillegg kan de som jobber i disse bedriftene i snitt plusse på åtte prosent i bonus - i tillegg til oppgitte grunnlønn.

Johnsen opplyser at det ikke er for sent for bedrifter å delta i undersøkelsen. Innrapportering skjer jevnlig, og ved å betale mellom 5.000 og 25.000 kroner kan deltakerbedriftene få online tilgang til resultatene - både til sine egne og de andre bedriftene som har deltatt.

Jo flere bedrifter som innrapporterer lønn - jo bedre blir undersøkelsen - og jo mer riktig kan bransjen justere sitt eget lønnsnivå.

Mer om lønn: Den uvesentlige lønnen
Til toppen