Slik blir den nye (e)Posten

I dag lanserte Posten Norge sine planer for å unngå forvitrelse. Posten er redd for å bli en vanlig transportbedrift og lanserer derfor et fullverdig postkontor på nettet. Les her hvordan Posten kommer til å se ut om bare noen måneder.

Kaare Frydenberg kunne på onsdagens IT-ting i Bergen presentere 'ePosten', et kjent begrep som den tradisjonelle bedriften nå skal kapitalisere på.

Ved å gi hele Norges befolkning tilbud om en fast epost-adresse håper Posten på at de skal kunne kapre markedet som går tapt den dagen skriftlig kommunikasjon går fra brevet til skjermen.

Derfor investerer de 100 millioner kroner på den tekniske løsningen til ePosten.

Men hva vil dette innebære?

Til jul skal Posten endre sine nettsider; adressen Posten.no vil ikke føre til en informasjonsside om posten, men til en tjeneste hvor brukerne kan gjøre alle de tjenester de til vanlig gjør på sitt lokale postkontor.

- Det vil ved årsskiftet være mellom én million og 1,2 millioner brukere av nettbank i Norge. Årsaken til at nettbank er blitt så populært er at folk har tillit til bankene. Vi mener også at Posten har stor tillit, folk stoler på at posten kommer frem, sier Tom Pronstad, som er prosjektdirektør for ePosten.

En av de første tjenestene som skal komme på ePosten blir 'ePostbud'. Dette er en tjeneste som gjør at din dedikerte epost-adresse (som skal være knyttet opp mot fødelsnummer) kan motta mail fra alle andre mailkonti du måtte ha. Har du en mailkonto på jobben skal du kunne videresende dette innholdet til en annen PC. Denne epostadressen vil bli brukt som "postkasse" for diverse tjenester posten skal tilby.

En annen tjeneste som vil komme om kort tid er 'eKurer'. Denne tjenesten lar deg som avsenderen sikre deg mot at noen får innsyn i mailen du sender, samtidig som avsender vet når mottaker åpner posten. Tjenesten skal for eksempel brukes til viktige brev og beskjeder, gjerne av personlig karakter som du ellers ikke benytter mail til, for eksempel korrespondanse med din lege, dokumenter av juridisk karakter osv.

eFrimerke er en tjeneste som skal gjøre det mulig for brukerne å betale for frimerker og så printe disse ut på egen maskin etter behov. Tilbudet er bygget over samme lest som amerikanske Stamp.com, hvis blant andre det amerikanske postvesenet støtter.

Ifølge Pronstad blir de nye tilbudene fra Posten basistjenester som i en periode vil være gratis for brukerne. Om det vil koste noe i det hele tatt i fremtiden er ennå ikke avgjort.

Det mest spennende med den nye e-satsingen i Posten, mener Pronstad, er at det åpner opp store muligheter for næringslivet. De som i dag sender ut reklame via Posten vet ikke mer enn at det er så og så mange som mottar reklamen. Ved at brukerne av ePosten kan legge inn personlige preferanser, vil Postens kanal mot forbrukeren styrkes, håper han.

- Ved at forbrukeren legger inn, la oss si en melding av typen "jeg er interessert i å kjøpe bil", kan vi sende en melding til en eller annen bilselger om at vi har 12.000 interessenter som han kan kontakte via oss. Uten at bilselgeren får vite hvem han sender en melding til, kan han nå ut til en stor gruppe mennesker, sier Pronstad.

Han mener at denne typen tjenester kan bli en viktig del av tilbudet, og at det er liten tvil om at det er dette som skal skape klingende mynt i kassen.

Men tjenesten kan også inneholde nye muligheter for det offentlige. Her finner en gjerne etater som har lov til å bruke databaser med personnummer, noe som vil kunne åpne for muligheten til å sende ut viktige papirer og dokumenter som det stiller seg store sikkerhetskrav til ved levering.
Posten skal bare i år bruke 100 millioner kroner på satsingen, men regner ikke med å tjene pengene inn igjen på en stund. Pronstad sier til digitoday.no at han likevel tror det nye e-tilbudet er noe folk kommer til å bite på:


- Vi gjorde en markedsundersøkelse, og det viste seg at korrelasjonen mellom de som brukte nettbank og de som ville være interessert i en slik tjeneste var stor. Hadde det vært omvendt hadde vi kastet inn håndkledet, sier Pronstad.

Til toppen