Alle de fire superdatamaskinene ved de norske universitetene begynner å dra på årene og er snart klare for utskifting. Derfor har Uninett Sigma2, som har ansvaret for å anskaffe, drifte og videreutvikle den norske e-infrastrukturen for beregningsvitenskap, bestilt en helt ny superdatamaskin.
Tromsø
Denne nye superdatamaskinen skal installeres ved Universitetet i Tromsø (UiT). Installasjonen skal skje innen utgangen av året. Systemet vil bli tilgjengelig for forskere i april 2017.
– Det ble gjort en evaluering av ulike alternativer og i forhold til tidsplanen for installasjon av maskinen, og da var Tromsø det beste alternativet, forteller Gunnar Bøe, daglig leder for Uninett Sigma2, til digi.no.
Det nye anlegget i Tromsø skal erstatte den mer enn fire år gamle Vilje, som står i ved NTNU i Trondheim, men også Hexagon-maskinen ved Universitetet i Bergen (UiB).
De to øvrige superdatamaskinene som Sigma2 drifter, Stallo ved UiT og Abel ved Universitetet i Oslo (UiO), skal etter planene erstattes av et nytt nasjonalt regneanlegg i 2018.
–Reduksjon fra fire til to maskiner er gjort fordi vi ønsker å effektivisere driften og gi et bedre og mer enhetlig tilbud til forskerne, forteller Bøe.
Den nye superdatamaskinen skal installeres av Serit IT Partner i Trondheim, som også tidligere har levert superdatamaskiner til norske universiteter.
- Intel og IBM får konkurranse: Superkraftig datamaskin blir ARM-basert
948 servere
Superdatamaskinen skal bestå av 948 vannkjølte Lenovo NextScale nx360-servere. Hver av disse har to Intel Xeon E52683v4-prosessorer med 16 kjerner. Dermed får systemet drøy 30 000 prosessorkjerner, som skal jobbe mot internt arbeidsminne på totalt 70 terabyte. Systemet har også 16 Nvidia K80-akseleratorer.
Til sammen har serverne 150 terabyte med intern lagringsplass. Men i tillegg kommer et sentralt Lustre-basert lagringssystem på 2,45 petabyte.
Nodene i anlegget er forbundet med enn 100 Gbit/s Mellanox EDR høyhastighetsnettverk. De 948 serverne fyller til sammen 18 kabinetter. Maskinen vil dermed være ti meter lang.
- Leste du denne? Vil gjøre bilene til gigantiske smartmobiler
Petaflops
Hvor kraftig systemet blir når det er ferdigmontert, vil vise seg. Men den teoretiske maksimalytelsen (Rpeak) er på 1,1 petaflops, altså mer enn en millioner milliarder flyttallsberegninger i sekundet. Nesten alle de hundre kraftigste superdatamaskinene på Top 500-listen fra juni, har en målt ytelse på over en petaflops. Men det nye systemet bør ha gode muligheter til å være blant de 200 kraftigste på listen som kommer i juni 2017.
Vilje, som trolig er den kraftigste datamaskinen i Norge i dag, har en teoretisk maksimalytelse på 467 teraflops og en målt Linpack-ytelse på 396,70 teraflops. Den nye superdatamaskinen vil altså være mer enn dobbelt så kraftig, men skal som nevnt også erstatte Hexagon, som har en teoretisk maksimalytelse på 204,9 teraflops.
- Fra vårt besøk på NTNU: Dette skal Norges største supermaskin gjøre
Fire års levetid
Forventet levetid for det nye systemet er fire år, altså fram til 2021. Ifølge Bøe er budsjettet for innkjøp og drift i denne perioden på omtrent 186 millioner kroner.
Sigma2 begrunner kjøpet med at det er viktig for norske forskere å ha tilgang til elektronisk infrastruktur på høyt internasjonalt nivå, for å være konkurransedyktige. En rekke forskningsmiljøer ventes å få stor nytte av regnekraften til det nye systemet. Dette gjelder spesielt innen forskning som krever omfattende beregninger eller generer store mengder data, for eksempel bioinformatikk, materialvitenskap, medisin, kjemi, fysikk, klimaforskning, energiforsking, astrofysikk og lingvistikk.
- Les også: IBM bygger hjerneinspirert datamaskin
Oppvarming
Selv om nye superdatamaskiner er langt mer energieffektive enn det de var tidligere, vil også den nye superdatamaskinen kreve mye strøm. Ifølge Bøe er det ventet at effektbehovet er på 400 kilowatt ved full last.
Men omtrent 70 prosent av dette skal kunne gjenbrukes til oppvarming av bygningsmassen på universitetscampus i Tromsø.
- Leste du denne? Prosessorfremtiden som aldri ble
