Høyres Erna Solberg og Siv Jensen i Frp danner borgerlig regjering. Her kan du lese punktene fra plattformen som omhandler IKT. (Bilde: Vidar Ruud, Avisenes Nyhetsbyrå/All Over Pre)

Slik blir Solberg og Jensens IT-politikk

IKT-Norge jubler. Fiberforeningen er også fornøyd.

Partilederne Erna Solberg og Siv Jensen la mandag kveld fram den politiske plattformen som blir styrende for Høyre-Frp-regjeringen.

IKT-sektoren som er Norges tredje største næring blir ikke nevnt i den 75 sider lange erklæringen (pdf).

Derimot er det en rekke andre punkter som omhandler, helt eller delvis, tilgrensende områder for IT-bransjen.

100 Mbit/s
Hele landet skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, med mål om hastighet på 100 megabit-linjer. Det er likt med målene i våre naboland, og ganske betydelig opp fra avtroppende regjeringens definisjon på bredbånd som var 640 kilobit/s.

Det er også betydelig mindre enn Venstres valgløfte om 200 Mbit/s, men så valgte jo partiet i likhet med Krf å ikke gå inn i regjeringen.

Regjeringen lover å fastsette en nasjonal graveforskrift. Dette er noe næringen lenge har etterlyst, og som kan gjøre det betydelig billigere å rulle ut bredbånd.

Årsaken er at dagens regelverk krever så dype grøfter at graving er beregnet å stå for minst 70 prosent av kostnadene til bredbåndsutbygging.

Forskning
Økt satsing på forskning er gitt et eget kapittel i erklæringen. Her lover regjeringen å bruke offentlige midler for å stimulere til mer investering i forskning og innovasjon i næringslivet. Innen 2030 er målet at forskning skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Nedbygging av byråkratiet er en rød tråd i regjeringserklæringen, og dette skal gjelde også ved å gjøre det enklere å søke forskningsmidler.

Kyberforsvar
Forsvarets evne til kyberoperasjoner skal styrkes. Cyberforsvaret skal kunne avhjelpe sivil kybersikkerhet der dette er hensiktsmessig, heter det.

På det siste punktet slår de inn åpne dører. Cyberforsvaret har allerede et tett samarbeid med Telenor, for eksempel. Nylig bisto de også Telenor i en avansert kyberøvelse innenfor rammen av den såkalte bistandsinstruksen.

Men myndighetenes ansvar for sikkerhet på kritisk, digital infrastruktur skal nå bedre defineres og ansvaret samles i ett departement, slik Høyre lenge har tatt til orde for. Det røpes foreløpig ikke hvilket departement som får dette ansvaret. Det står vel mellom justisdepartementet og forsvarsdepartementet.

I sum regner de med at dette vil styrke beredskapen mot kyberangrep og avansert datakriminalitet.

Sjefen for Cyberforsvaret ser regjeringsplattformen som et godt steg i en riktig retning, og som en erkjennelse av en utfordring som vil være viktig for Norge og Forsvaret fremover.

– Samtidig må vi være bevisste på at det er et godt stykke arbeid som gjenstår på kybersikkerhetsområdet i Norge. Alle gode krefter må trekke sammen innenfor rammen av en felles langsiktig strategi for å sikre at vi får mest mulig ut av nasjonens samlede ressurser på området, skriver generalmajor Roar Sundseth i en kommentar til digi.no.

Digitale medier
Pressestøtten skal over tid legges om og nivået reduseres. Papiraviser og e-aviser (som de skriver) skal her likestilles gjennom en felles, lav momssats. Det legges opp til at virkemidlene skal gi økt likebehandling, uavhengig av teknologisk plattform.

Digitalisering av offentlig sektor
Høyre-Frp-regjeringen har som alle andre oppdaget at økt bruk av IT er en kraftig muliggjører for effektivisering.

Offentlig sektor må settes i stand til å realisere samfunnsmessige gevinster gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT. Regjeringen vil bidra til bedre samordning av ulike IKT-systemer i offentlig sektor, og samarbeid og samordning mellom stat og kommune skal også styrkes.

Særlig stort er potensialet innen Nav, helsevesenet og politiet, blir det bemerket.

Personvern
Videre sier de at de skal «føre en offensiv IKT-politikk som tar personvern på alvor». Her vil nok kritikere innvende at innføringen av det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD), der alle landets innbyggeres trafikkdata skal lagres i seks måneder, blir et stort paradoks.

DLD blir ikke nevnt med et ord i regjeringenserklæringen. Heller ikke fireparti-erklæringen som gjør regjeringen levedyktig med støtte fra Krf og Venstre nevnte direktivet.

Du får vite hvem som kikker
På side 36 i erklæringen heter det at regjeringen skal «Sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn.»

Med andre ord: Det bør være en samtidighet i åpenhet. Paradokset med at noen kan snoke i dataene dine, mens den som kikker får være hemmelig, skal vekk.

Dette er identisk med digi.nos gamle forslag om at du skal vite når noen gjør oppslag.

Mer felles innlogging?
Regjeringen tar også til orde for et felles system for innlogging til offentlige nettjenester. Men det har vi jo allerede i form av ID-porten drevet av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Jørund Leknes (SV) som var politisk rådgiver for fornyingsminister Heidi Grande Røys i 2005-2009 er blant de som synes denne ambisjonen virker pussig i regjeringserklæringen.



Nettspionasje
Derimot skal de «ta opp» Sveriges omstridte pakkesniffing og totalovervåkning («FRA-loven») av grenseskridende internettrafikk, med svenske myndigheter. FRA-loven gir svensk etterretning svært inngripende muligheter til å overvåke store deler av norsk internettrafikk - ikke bare trafikkdata som DLD åpner for, men også innholdet.

Hva med avsløringene om amerikanske myndigheters overvåkning av internettjenester etter lekkasjene fra varsleren Edward Snowden? Det er ikke nevnt i den blåblå erklæringen.

Her er det en viss mangel på balanse eller kunnskap om fremmede makters overvåkning av nettjenester nordmenn bruker.

Gleder IT-bransjen
Norsk Fiberforening sier seg fornøyd med hovedpunktene i regjeringserklæringen. De lover at medlemsbredriftene aktivt skal bidra til fremdrift og fortgang i målet om at landet skal få 100 megabit/s bredbånd. Med graveforskrift på plass tror det det blir realistisk med 90 prosent dekning av høykapasitetsbredbånd i Norge innen 2020.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge «jubler for blå-blå plattform» i en pressemelding. Det skyldes glede over rammebetingelser, som de oppfatter blir bedre for medlemmene deres.

Et av tiltakene de fremhever er satsing på en felles IT-plattform for skolen, som ifølge regjeringen skal gi enklere tilgang til digitale læringsressurser.

Videre mener IKT-Norge at det er klare, positive taktskifter å spore innen satsingen på forskning og regjeringens varslede satsing på IT innen helsesektoren. I erklæringen lover Høyre-Frp-konstellasjonen å sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykeshus kan kommunisere elektronisk.

I meldingen generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge har sendt digi.no skriver de at det går klart frem av plattformen at IKT vil spille en nøkkelrolle for å få til effektiviseringen av offentlig sektor. Noe annet ville kanskje overrasket stort. Det er nemlig ikke de helst store skillelinjene på IT-politikk i det norske politiske landskapet.

– Skal vi sette fingeren på noe så er det at IKT som næring ikke er omtalt, kun som problemløser.

    Les også:
Til toppen