Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.

Slik får Europa standard efaktura i 2009

Et siste hinder fjernes gjennom et samarbeid om en semantisk datamodell.

Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.
Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.

(Basel i februar.) EU-kommisjonens ekspertgruppe på elektronisk fakturering la frem sin rapport 27. januar i år: I løpet av 2009 må det bli utarbeidet en semantisk datamodell for efaktura av UN/Cefact og ISO i samarbeid. Dermed er veien lagt åpen for utbredt anvendelse av efaktura for både offentlig sektor, private bedrifter og banker over hele Europa i løpet av 2009.

Dette er den klare konklusjonen fra EUs ekspertgruppe om efaktura som nylig ble publisert – se EUs rapport om efaktura – og som nå ligger ute til høring frem til 13. mars.

De forutsetter at UN/Cefact og ISO samarbeider om å utarbeide denne datamodellen. Dette var et tema på UN/Cefacts styremøte i Basel i begynnelsen av februar og hvor undertegnede deltok som valgt «Vice Chair». Den semantiske datamodell som blir lagt til grunn er Cross-Industry Invoice (CII).

UN/Cefact sluttet seg til EUs anbefaling her og lovet at CII skal være ferdig til sommeren 2009.

Dette er godt nytt. Det innbærer at ikke bare offentlig sektor innen Europa blir markedsdrivere gjennom NESUBL-initiativet. Men EU legger også nå til rette for at privat industri og bankenes behov blir ivaretatt gjennom bruk av NESUBL og ISO-standarden 20022 som er den standarden som finanssektoren legger til grunn. Et marked på nesten 400 millioner innbyggere, og med en meget stor andel av små og mellombedrifter vil nå lettere kunne ta i bruk efaktura: Mangelen på standard vil ikke lenger være en hindring.

Den semantiske datamodellen
EU-kommisjonen begrunner sitt forslag med at det neppe vil fremstå én standard på dette området i uoverskuelig fremtid. Det er derfor viktig å lage en felles semantisk datamodell som inneholder de grunnleggende elementene i hva en faktura skal inneholde. Det blir opp til markedet å anvende den felles datamodellen til å lage ulike typer representasjoner av fakturaer basert på spesifikke krav i offentlig sektor, ulike typer næringsvirksomhet og banker. Eksempler på slike ulike presentasjoner er NESUBL for offentlig sektor og ISO 20022 for banker. Ved å knytte disse ulike presentasjoner til en felles datamodell vil en lettere oppnå samhandling (interoperabilitet).

Den semantiske datamodellen og de ulike syntaksiske presentasjoner som NESUBL og ISO 20022, utgjør til sammen en standard.

Dette gir bedriftene store kostnadsbesparelser
I disse økonomiske nedgangstider hvor bedrifter må tenke kostnadsreduksjon, vil dette være et viktig hjelpemiddel. EU-kommisjonen har tidligere fastslått de økonomiske besparelser til over 200 milliarder euro. I denne rapporten beregnes miljøeffektene av å gå over til elektronisk fakturering til 3 millioner tonn i reduserte CO2-utslipp per år. I tillegg vil efaktura bidra til å skape et felles europeisk betalingsmarked (SEPA), redusert svindel og misbruk av moms. Sist – og ikke minst – vil det være et viktig element til å effektivisere hele verdikjeden knyttet til innkjøp og betaling.

Kommisjonen peker også på at markedet må ta ansvaret for at disse gevinstene kommer alle aktørene til gode, ikke som i dag hvor det i hovedsak er mottager av fakturaene som får gevinsten. Samhandlingsmodellen mellom utsteder, mottager og formidlingssentraler bør endres slik at gevinstene blir jevnere forelt.

Selv om hovedmålet for dette tiltaket er små og mellomstore bedrifter, peker EU-kommisjonen også på at dette letter samhandlingen mellom bedrifter i forskjellige næringer og industrier, mellom privat og offentlig sektor, mellom bedrifter som samhandler over landegrensene, og mellom bedriftene og bankene.

Samtrafikkavtaler mellom finansielle og ikke-finansielle formidlingssentraler (service providers)
Den mest vanlige måte å sende ehandelsmeldinger bedrifter i mellom i dag er å benytte formidlingssentraler (service providers). Dette er enten banker eller dedikerte formidlingssentraler som er uavhengig av bankenes nettverk. Markedet er preget av at flere av disse formidlingssentralene har ulike teknologiske rammeverk og avtaler. Dette skaper barrierer for bruk av efaktura for særlig små og mellomstore bedrifter. Dette kaller kommisjonen «Fire Hjørners»-modellen. Svært ofte må bedriftene inngå avtaler med hver enkelt av sine leverandører/kunder og med respektive formidlingssentraler, med den effekt at antallet avtaler øker eksponentielt. Dette utgjør et uoverstigelig hinder for elektronisk samhandling for alle, og særlig for små og mellomstore bedrifter.

Kommisjonen peker derfor på behovet for å etablere standardiserte samtrafikkavtaler mellom de ulike formidlingssentraler.

Kommisjonen har vært inne på tanken å regulere dette markedet ved å pålegge aktørene å inngå samtrafikkavtaler som i telesektoren, men velger ikke å gjøre det i denne omgang da en anser markedet for å være i en modningsfase.

Hva er situasjonen i Norge?
På møtet i Basel fremholdt jeg at EUs krav til å få utviklet en felles, semantisk datamodell ville imøtekomme et klart uttrykt markedsbehov, og at UN/Cefact ikke måtte svikte i sin leveranse her. EU-kommisjonen serverer her på et sølvfat en «bestilling» av en leveranse som ville ha stor markedsmessig betydning. Dette vil være lakmustesten på om UN/Cefact er markedsorientert nok, og har et godt nok (teknisk) «produksjonsapparat» til å levere hva markedet etterspør. Dersom UN/Cefact svikter i sin leveranse her, kan organisasjonens dager som standardiseringsorganisasjon være talte.

Samtidig fremholdt jeg at flere av de krav EU-kommisjonen fremsetter i sin rapport for å senke terskelen for å ta i bruk efaktura, allerede er tatt i bruk i Norge:

  • Gjennom det private initiativet e2b Forum er det skapt en basis efaktura (e2b Basis) spesielt anvendelig for små og mellomstore bedrifter. Denne får nå stadig større utbredelse.
  • Forumet har også en standardisert Utvekslingsavtale for bruk mellom Utsteder og Mottager. Både Utvekslingsavtalen og basisformatet kan fritt lastes ned fra e2b.no.
  • e2b Basis har også vært lagt til grunn for utviklingen av det nordiske – og senere europeiske initiativet – NESUBL (se bildet «Sammenligning av e2b og NESUBL» i denne presentasjonen på ehandel.no). NESUBL kommer sannsynligvis til å bli obligatorisk i offentlig sektor i 2012, men flere offentlige etater og private firmaer bruker den allerede.
  • De ikke-finansielle formidlingssentralene her i landet har inngått den type samtrafikkavtale som EU-kommisjonen etterspør. De har dannet bransjeforumet b2bConnect.no. Dette bransjeforumet er i ferd med å etablere en slags «Gule Sider» – b2bCatalogue – over hvem som samhandler med hvem. Denne tjenesten gjør det blir lettere for kundene å orientere seg i markedet, slik at de slipper å ringe rundt til hver kunde og formidlingssentral og forhøre seg.
  • Disse formidlingssentralene vurderer nå også en tilknytning til et tilsvarende europeisk initiativ som EU-kommisjonen nevner i sin rapport, nemlig The Hub Alliance.

Det som gjenstår er å få bankene til å samarbeide med e2b Forum i den videre utviklingen av e2b-formatet, samt med b2bConnect slik at markedet vil oppleve at EU-kommisjonens visjon om lave barrierer for sømløs elektronisk samhandling, nås.

Mer informasjon om dette kan komme på et gratis frokostmøte som e2b Forum arrangerer 26. februar. Disse møtene samler normalt nærmere 100 deltagere, se invitasjon til gratis frokostseminar 26. februar.

    Les også:

Til toppen