Slik forsker du på EUs regning

EUs femte rammeprogram har milliarder av euro til fordeling. EU-kommisjonens Mats Ljungqvist kjenner programmet fra innsiden.

Ljungqvist var hovedinnleder på et lite seminar som Kolbjørn Heggstad i Euromap Norge organiserte tirsdag for å veilede norske språkteknologiforskere i hva slags prosjekter EU vil støtte og hvordan denne støtten skal fordeles. Ljungqvists innledning var lagt opp slik at språkteknologi har eksemplets verdi også for andre områder.

Ljungqvist arbeider i Europa-kommisjonens DG XIII (trettende generaldirektorat). Han og kollegene har opplevd store omorganiseringer de siste månedene, for å gi generaldirektoratet en struktur som egner seg til det femte rammeprogrammet.

Programmet gjelder forsknings- og utviklingsprosjekter som Europa-kommisjonen skal delfinansiere i årene 1998 til 2002.

Den typiske andelen er 50 prosent. Man er nå inne i en overgangsfase mellom det fjerde og det femte rammeprogrammet. 15. mars åpnes en søknadsrunde som skal føre til et lite antall kontrakter til undertegning i november. Den raske behandlingstiden er en ny egenskap hos kommisjonens reorganiserte byråkrati. Det som før tok mange måneder skal nå kunne avgjøres i løpet av noen få uker.

Det femte rammeprogrammet (se peker til nettstedet Fifth Framework Programme) har en trestruktur i fire nivåer. Ved det første nivået deles det inn i temaprogrammer ("Thematic Programmes"). Blant disse er programmet for brukervennlig informasjonssamfunn ("User Friendly Information Society", også kjent som IST for "Information Society Technologies").

Hvert temaprogram er delt inn i nøkkelgjerninger ("Key Actions"). Under brukervennlig informasjonssamfunn hører nøkkelgjerningen for multimediainnhold og -verktøy ("Multimedia Content and Tools").

Hver nøkkelgjerning er igjen delt opp i nøkkelområder ("Key Areas"). Språkteknologi er nøkkelområde nummer tre - menneskelig språk og redskap ("Human Language and Tools" eller HLT) - under nøkkelgjerningen multimedia. (Se peker, i høyre marg, til bedriften Human Language and Tools.)

- Det er utarbeidet helhetlige mandater for alle nøkkelområder, i motsetning til den mer spredte situasjonen man hadde under det fjerde rammeprogrammet. En vesentlig del av Esprit er for eksempel havnet i Key Action IV, Essential Technologies and Infrastructures. Multimedia er Key Action III.

Beløpene som skal bevilges, er allerede avgjort ned til nivået nøkkelgjerninger. Temaprogrammet brukervennlig informasjonssamfunn er tildelt 3,6 milliarder euro i fireårsperioden. Av disse får multimedia 564 millioner euro, hvorav 123 millioner gjelder tildelingen i år.

- Fordelingen mellom nøkkelområdene under hver nøkkelgjerning skjer på grunnlag av hvilke prosjekter som blir godkjent. Det er med andre ord ingen fast pott for språkteknologi (HLT) eller de andre nøkkelområdene.

Det er utarbeidet en rekke generelle kriterier som prosjekter må tilfredsstille hvis de skal delfinansieres under det femte rammeprogrammet. På det formelle planet må hvert prosjekt knyttes til flere samarbeidende parter fra flere land, noe EU-systemet kaller "konsortier". Det er et krav at konsortier skal bestå av både akademiske institusjoner og kommersielle bedrifter, og at prosjektene skal ha en klar markedsinnretning.

- Innen EU betegnes dette som "konvergerende interesser og utfyllende kompetanse". Prosjekter må trekke inn minst to nasjonalspråk, og ha partnere fra minst to EU eller EØS-land. Ellers kan blant annet også Øst-Europa, Sveits, USA og Israel være representert i prosjekter.

Ljungqvist presiserer at markedskravet ikke utelukker rene forskningsprosjekter. Men disse må innrettes slik at man har noe demonstrerbart når prosjektet er avsluttet. Det nytter ikke å avslutte med bare en rapport.

For nøkkelområdet som helhet er han også ute etter to andre typer prosjekter: overføring av eksisterende teknologi til andre språk, og prosjekter der man griper fatt i forskningsresultater og fører dem ut til markedet i form av varer eller tjenester.

- En søknad vil ikke behandles med mindre konsortiet har gjennomført kontraktsforhandlinger, der vesentlige elementer som tidsplan og rollefordeling er nedfelt. Det anbefales at rettighetsspørsmål avklares så tidlig som mulig.

Timeplanen framover er tett, så det haster med å få fram en søknad. 16. mars kommer en offentlig innbydelse. Forslagsskisser ("outline proposals") kan leveres i april, noe Ljungqvist anbefaler. Søknadsfristen for årets tildeling er 15. juni. DG XIII vil da føre forhandlinger med et utvalg konsortier i perioden september til november, og inngå kontrakter i midten a november. Nåløyet er svært trangt. Innen HLT tror ikke Ljungqvist det blir aktuelt med flere enn 20 til 25 godkjente prosjekter.

Det er et problem for små norske miljøer å finne fram til egnede samarbeidspartnere. Kolbjørn Heggstad mener at Norges Forskningsråds EU Info er for generelt. Euromap har kartlagt mye innen europeisk språkteknologi, og vil kunne hjelpe institusjoner på jakt etter partnere, sier Heggstad. (Se peker til nettstedet Euromap, i høyre marg.)

Til toppen