For et par tre år siden var det sterk konkurranse mellom et utall av store og små leverandører som hadde både programvare og gode ideer til bedriftsportaler. Siden er fenomenet blitt mindre preget av mote, og markedet vokser ikke lenger med flere hundre prosent i året. De store har markert seg, og selv om årsveksten er nede i 50 til 60 prosent, selges det bedriftsportaler som aldri før.
Portalekspert Nikos Drakos fra Gartner forteller at en stor del av dette selskapets konsulentvirksomhet har med portaler å gjøre, og forutser ytterligere sterk vekst i overskuelig framtid.
Men hva er en portal, og hva er poenget?
- Jeg er enig i at begrepet er upresist og kan virke forvirrende, svarer Drakos. - Vi mener at en bedriftsportal har tre funksjonelle kjennetegn. Den brukes til å samle informasjon fra ulike tjenester og kilder, den brukes til å organisere denne informasjonen slik at den presenteres på en måte tilpasset en bruker eller en rolle, og den brukes til å levere informasjon etter justerbare regler. Det dreier seg altså om å samle, organisere og levere tjenester og informasjon.
Hvis du skal legge ut dette på engelsk, heter det "aggregation, organization and delivery".
- Hensikten med en portal bør defineres på to måter. Hvis portalen har en intern funksjon, skal den brukes til å kutte kostnader og til å effektivisere arbeidet og samarbeidet i organisasjonen. Hvis portalen skal brukes til å samvirke med partnere, er begrunnelsen at den skal øke inntjeningen.
Drakos mener det må settes opp mål for spart tid, større kundetilfredshet, reduserte supportutgifter, reduserte IT-utgifter og liknende.
- Det er bedre å sette opp mange små portaler med målrettet funksjonalitet, enn å bruke måneder på å prosjektere den ideelle og altomfattende portalen. En portal er alltid en prosess. Du begynner med noe som innfrir 80 eller 90 prosent av ønskene, og utvider gradvis. Vokser det fram for mange portaler i en stor organisasjon, lager du en metaportal, eller en "überportal", som samler underportalene under en felles tjeneste.
Dette fordrer, ideelt sett, at alle portaler bygges med en felles arkitektur, slik at prosessen med å bygge ut og samle portaler gjøres så enkel, rask og smertefri som mulig.
- Dette er en intern sak for IT-folkene. De skal ikke selge ledelsen en arkitektur. De skal selge funksjonalitet for reduserte kostnader, mer effektiv drift og større omsetning. Reflekterte IT-avdelinger bør se portaler som en anledning til å realisere en omlegging til moderne og effektiv drift, som gjør det mulig å øke omfanget av tjenestene man leverer. Ofte behøver man ikke en gang å bruke ordet "portal". Si heller "dette kan vi gjøre, og slik går det med bunnlinjen når vi har gjort det en stund". Poenget er å legge en arkitektur og en infrastruktur til grunn slik at det går bedre med bunnlinjen etter hvert som tjenestene blir flere. Nøkkelen her er gjenbruk av moduler og komponenter.
Det kan gjerne komme til strid mellom ovenfra-og-ned-perspektivet til ledelsen og nedenfra-og-opp-perspektivet til brukerne. Drakos mener dette kan gjøres til en fruktbar motsetning. Å rydde opp i grensesnittet til bedriftssystemene kan også være en anledning til å gi brukerne en enklere mulighet til å skreddersy tilgangen til relevante informasjonskilder, og til å lage opplegg for tilgang hjemmefra eller med tynne mobile klienter.
- På leverandørsiden er situasjonen fortsatt svært uoversiktlig, selv om det skjer en klar konsolidering.
I Gartners tradisjonelle "kvadrantanalyse" der visjon og leveringsevne er aksene i et todimensjonalt koordinatsystem, kommer leverandører som SAP, IBM, iPlanet, Sybase, BEA og CA best ut, mens Microsoft og Oracle har status som "utfordrere". En annen plansje som Drakos trekker fram, viser produktrisiko mot leverandørrisiko.
Spesialister som Plumtree og Epicentric kombinerer lav produktrisiko med høy leverandørrisiko, mens forholdet er omvendt hos generalister som IBM, iPlanet, SAP, Oracle, Sybase og CA. I en mellomgruppe kommer leverandører som BEA, Tibco, Siebel, Cognos, Verity, Autonomy, Silverstream, Citrix og Netegrity.
